Bokelskere.no

Helt fra tidlig i barndommen har vi lært at vi aldri skal trekke oss fra en kamp, selv ikke når vi tror vi er sjanseløse.

«Kunnskaper,» sa han med stor vekt på ordet, «er nøkkelen til fremtiden.»

Alle mennenes ansikt var furet som pløyd jord. Dype rynker skar seg inn i krokene av de asiatiske øynene og langs pannen. De betraktet oss for det meste i taushet, og når de sa noe, hvisket de bare.

«Hvis du bygger et hus, kan mange mennesker bruke det,» pleide Berar å si. «Men en kvinne kan bare brukes av èn ektemann. Et hus gir mer nytte enn en kone.»

Det eneste de visste med sikkerhet, var at ingen visste med sikkerhet hva som ville skje.

I Kabul hadde jeg hele tiden vært redd for å bli drept av en rakett, men hvis jeg skulle falle fra Buddhas hode, ville jeg i det minste dø lykkelig, tenkte jeg.

«Du må finne en måte å overleve på,» sa han. «Og hemmeligheten med å overleve er å åpne øynene. Med lukkede øyne kan du aldri treffe blink.»

Mulla Nasruddin våknet midt på natten av ropene fra to menn som kranglet utenfor huset hans. Nasruddin ventet, men de fortsatte å krangle. Han fikk ikke sove. Han svøpte sengeteppet tett om skuldrene og styrtet ut for å skille mennene, som hadde tatt til nevene. Man da han prøvde å snakke dem til fornuft, nappet en av dem teppet av skuldrene til mulla Nasruddin, og så løp begge mennene sin vei. Mulla Nasruddin gikk inn, trett og perpleks.
'Hva dreide krangelen seg om?' spurte kona hans.
'Den måtte dreie seg om sengeteppet vårt,' svarte mullaen.
'Teppet er borte og krangelen over.'

«Jorden vil aldri være uten blomster og trær,» sa han. «For når èn plante dør, kommer en annen og overtar plassen, og slik har det vært siden skapelsen. Som en rosenknopp er verden og dens anliggender tett lukket i påvente av en varm vårvind. Vi må alltid være som den varme vårvinden og åpne knoppene på alle slags blomster.»

Vi har et ordtak på dari: «Hvis du sitter med gode mennesker, blir du selv god. Hvis du sitter med dårlige mennesker, blir du selv dårlig.»