Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Søndagsstille morgener er ren, ubrukt glede.
"Da jeg går inn i t-banevognen forsvinner jeg, ansiktet mitt blir tatt opp i mengden. Jeg blir oppslukt. En ny og annerledes følelse av tilhørighet brer seg i kroppen min. Jeg ligner de andre, de andre ligner meg. En estetisk lengsel jeg ikke visste om, åpenbarer seg; jeg snur meg og ser bakover, ikke ett eneste hvitt ansikt, ikke én skarp linje i synsfeltet, bare et bølgende teppe i sort og brunt."
Å ønske at det kan bli så stille at pulsslagene fra mitt glemte liv kan høres.