Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Somme folk er stort æmnet om de er smaa som sand ved havsens bred til at begynde med.
I Marken har hver Aarstid sine Undere, men altid og uforanderlig den tunge, umaatelige Lyd fra Himmel og Jord, Omringelsen til alle Kanter, Skogmørket, Trærnes Venlighet. Alt er tungt og bløtt, ingen Tanke er umulig der.
Isak hængte klokken på væggen med forsigtige hænder og stillet den efter et skjøn, han trak loddene op og hadde den til å slå. Barnet vendte øinene efter den dype klang og så derefter på morn. Ja du kan gjærne undre deg! sa hun og tok gutten til sig og var selv rørt. For av alt godt her i ensomheten kunde intet måle sig med en stueklokke som gik hele den mørke vinter og slog timerne pent.
Å poteten er en makeløs frugt, den står i tørke, den står i væte, men vokser. Den trodser veiret og tåler meget, får den litt pen behandling av mennesket lønner den femtenfoldig igjen. Se, poteten har ikke druens blod, men den har kastanjens kjøt, den kan stekes eller kokes og brukes til alt. En mand kan være brødløs, har han potet så er han ikke matløs.
«Gud eller satan! mumlet han, og slikt sa ikke Isak uten at han var nødt til det.»~ Markens Grøde
Det gode går oftest en sporløs vei, det vonde drager alltid følger efter sig.
De gikk inn i gammen og år av hennes niste og drakk av hans geitmelk; så kokte de kaffe som hun hadde med i en blære. De koset seg med kaffe før de gikk tilsengs. Han lå og var grådig efter henne om natten og fikk henne. Om morgenen gikk hun ikke igjen og hele dagen gikk hun heller ikke igjen, men var til nytte og melket geitene og skuret kjørler med fin sand og fikk dem rene. Hun gikk aldri mere. Inger hette hun. Isak hette han.
Det gode gaar oftest en sporløs Vei, det onde drager altid Følger efter sig.
Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene, hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Slik ble stien til gjennem den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.
Glæde er ikke moro.