Bokelskere.no

Men det er bedre at folk tenker det selv, enn at det står på tittelbladet. Det ligger liksom i kortene. Det er liksom noe som ikke skal sies... Nei, jeg er stadig like plaget av... Jeg har sikkert fortalt deg om den ene setningen i Ellevte roman som har plaget meg hele tida, der jeg sier for mye?
Nei, det har du ikke.
Det er en setning der, eller et avsnitt, som uttrykker for mye, jeg husker ikke hva det var... Men at jeg ikke greide å holde kjeft der. En forfatter bør være god til å holde kjeft. Det er vanskelig, det. I Ellevte roman, bok atten burde jeg ha stanset mye før.

Danmark ville være kapitalisme til evig tid. Så jeg tenkte det ville være fint å være ambassadør i vestens siste kapitalistiske dyrepark. Dermed innrømmet jeg en viss sans for den kapitalistiske levestilen, med lange frokoster og øl og dram, og ikke for mye jogging

Før var klassisk litteratur blant det mest leste på utlånsstatistikken. Dostojevskij og Dickens, altså de helt klassiske. Det er de ikke lenger. Og det er en katastrofe. "

Hvem pokker ville ha funnet på en religion hvor Gud skaper seg en sønn, født av en jomfru, som skal komme til jorden for å bli korsfestet, for å sone menneskenes synder. Det er umulig å finne opp noe sånt. Og det er så godt skrevet. Det holder jo ikke som gudsbevis, men det hoder som bare faen som litteratur. "

Man er nesten alltid innesperret i sin egen tid. "

Det er fint å ha venner som vet ting, det har jeg satset mye av livet mitt på. Jeg vet jo ikke selv så mye, så jeg hører på hva folk anbefaler meg. Det har jeg alltid gjort. Jeg tror knapt jeg har lest en bok på egen hånd, alle bøker jeg har lest er blitt anbefalt meg av andre, i alle fall alle store opplevelser. "

Hvis du fjerner den kristne kulturarven, fjerner du grunnlaget, da fjerner du rett og slett samtalen bakover. Du fjerner deg fra mye av det du finner i museene, for eksempel. Det som finnes i museene blir dermed musealt , i betydningen uforståelig. Foreldelse som noe uforståelig.
Hadde vi ikke hatt kristendommen, ville oldtiden vært fullstendig fremmed for oss.
Føler du deg innlemmet i en kristen kulturtradisjon ?
Ja, i en tradisjon så. Men slett ikke innenfor en kristen menighet. "

Jeg kan ikke skrive om folk jeg synes synd på, det ligger ikke i min penn. Men jeg blir ikke trett av å gjenta at et menneske som har et genuint forhold til verdenslitteraturen, skal man være veldig forsiktig med å synes synd på. "

Tid til å lese har man alltid. Og jeg har jo heller aldri vært ekstrem produktiv som forfatter, tatt i betraktning mine andre forpliktelser. Da vil jeg heller si som denne kulturministeren fra Kristelig Folkeparti som ikke skjønte hvorfor forfattere ikke kunne skrive flere bøker i året. Det gir jeg henne rett i. Jeg hadde hatt tid til å skrive både to og fire bøker i året. Det er ikke dét det står på, Valgerd. "

Jeg stoler jo fryktelig mye på underbevisstheten . Og jeg har hatt mange fine drømmer som har hjulpet meg med bøkene mine. Det viktigste er å stole på drømmens karakter. Stemningen i drømmene. Hvis jeg sliter med et eller annet abstrakt problem i drømmene, må jeg tenke etter om det kanskje er noe gærent med romanen jeg skriver på. Men hvis drømmene er fine og harmoniske, da skjønner jeg at det går bra med skrivingen. Jeg forholder meg mye til dette. Jeg skiller lite mellom drøm og våken tilstand.