Bokelskere.no

De har bare to retninger å velge mellom, mot venstre eller mot høyre, tenk om livet alltid var så enkelt og greit, så avgjort.
De holder seg til venstre, i retning av småstedet, en liten samling med rorbuer og dagleiehytter, der skal det til og med finnes et bedehus, for hva er mennesket uten Herren, eller kanskje heller, hva er Herren uten mennesket.

Gjøre ditt fornødne? Du må drite, mener du, dritt er dritt, og fine ord forandrer ikke den slags.
Men de gjør deg til en annen, sier gutten.

Gutten kremter, sier ja ja, for ja ja er nemlig gode ord, betydningsfulle, og kan forkorte avstanden betraktelig mellom individer, men Jens later som om han ikke hører dem, og disse utmerkede ordene faller døde som steiner til jorden.

Livet er bare lett for dem uten moral, men så ordner de seg da også alltid bra og bor i store hus.

Men noen tar avgjørelser om liv og død uten å tenke seg om, fornuftig kan man ikke si at det er, men kanskje visner de ikke så fort på den måten. Fornuften kan være en fiende av livet, den kan lett drepe det.

Hvis han hadde våget, hadde Kjartan sluppet et par kraftige eder,men Gud befinner seg tross alt der oppe over alle stormer og mennesker, hører alt, glemmer ingenting og innkasserer oss på den ytterste dag for hver bidige tanke, hvert ord, hver berøring, hvert opptrinn. Det kan være temmelig anstrengende og rett og slett drepende å ha en sånn Gud hengende over seg, vi kommer helt sikkert til å bytte han ut så snart det byr seg noe bedre.

Den som holder penn og papir i hånden, har mange muligheter til å forandre verden.

Kanskje var det ikke Gud som skapte synden, men omvendt.

Noen ord er skjell i tiden, og inne i dem ligger kanskje minnet om deg

Ikke et ord om livet hennes, om sorgen, fortvilelsen, ikke et ord om savnet, eller det som skjer mellom henne og Jens, og likevel burde vi egentlig aldri skrevet om noe annet enn nettopp dette: om sorgen, savnet, det vergeløse, og dette som iblant oppstår melom to mennesker, usynelig, men sterkere enn alle verdens makter, sterkere enn religioner, og like vakkert som himmelen, om tårene som er som gjennomsiktige fisker, om ordene som vi hvisker til Gud eller en eller annen som er viktigere enn alt for oss, om dette øyeblikket når kvinnen fører et lem inn i seg, og horisonten rives i tusen knas. Vi burde aldri skrevet om noe annet! Dette burde alle attester, alle rapporter og alle verdens meddelelser handle om:

Jeg kan ikke komme på jobb i dag på grunn av sorg.

Jeg så disse øynene i går, og derfor kan jeg ikke komme på jobb.

Jeg har ikke mulighet til å komme på jobb i dag fordi mannen min er naken, og han er så vakker.

Jeg kan ikke komme noe sted i dag fordi livet har sviktet meg.

Jeg kan ikke komme på fagforeningsmøtet i dag fordi det er en kvinne som ligger og soler seg utenfor her, og solen får huden hennes til å gløde.

Sånt tør vi aldri skrive, beskriver ikke spenningen mellom to mennesker, men snakker i stedet om prisutviklingen, beskriver utseende, ikke blodstrømmen, leter ikke etter sannheten, uventede diktstrofer, røde kyss, men skjuler vår egen vanmakt og resignasjon bak en oppramsing av fakta, den tyrkiske hæren mobiliserer, det var to kuldegrader i går, mennesker lever lenger enn hester.