Bokelskere.no

Hun trodde at alt måtte være bra med et bedrøvet menneske, hvis det bedrøvede mennesket lo én gang i løpet av en kveld. Ingen som var tynget av livet på alvor kunne le......

"God venn" regnes etter den allmenne språkoppfatningen interessant nok som mer fjern enn en som rett og slett er en venn, akkurat som en "eldre person" er yngre enn en gammel.

• Mennesker er ikke så små som man tror. Og ikke så store. Feilen med å ha makten som bedømmelsesgrunnlag og ikke handlingene, er at nesten alle slipper unna da, hver og en finner sin avmektighet når de trenger den. For alle er avmektige overfor noen, og noe. Alle har et sjikt av avmektighet i seg, i sin opplevelse av seg selv i tilværelsen, som de da drar nytte av. Og derfor ser verden ut som den gjør. Alle har en sprekk i sin makt, selv når de vet at de har makt og ansvar, som de kan utnytte for å forstå hvorfor de må handle som de gjør. Moralen begynner hos individet. Man må kreve den av alle. De som har makt, ble født avmektige, og denne følelsen er den som blir værende i dem hele livet, særlig i de øyeblikkene de handler feil. Da husker de at de ble mobbet i skolegården og slått av pappa, og innser at alt er noen andres feil selv nå.
  Hun lurte på i hvor høy grad han innså at det var dem hun snakket om. Antagelig ikke i det hele tatt.

"Det gikk to måneder. Det var vår, skitthinnenes og søppelet i sprekkenes tid. Alt synest i solens skarpe stråler. Sorg kan ikke være akutt i ubegrenset tid. Snart blir den forflyttet til dagpleien, siden til rehabiliteringen."

"En dag skulle han få kraft til å orke det han ikke klarte nå. Han utsatte ting og drømte om tilstanden da alt skulle være annerledes. Det gjorde ikke hun og utsatte sjelden noe. ... Livet besto bare av evige små nå da man ikke orket gjøre det man ville gjøre. Det fantes ikke noe senere, for selv senere skulle bli et nå uten ork."

"Det eneste hun ikke var fornøyd med, var at han alltid hadde folk rundt seg. Det sa noe om ham som hun var vagt skeptisk til. Hun hadde foretrukket at han hadde vært en ensom ulv med en lengselsfull sprekk i seg som hun kunne fylle."

"Fra den dagen da hun fant språket og ideene og innså hva hennes oppgave var, ga hun avkall på dyre vaner, spiste billig, var nøye med prevensjonsmidlene, reiste rasjonelt, hadde aldri stått i gjeld til hverken banken eller privatpersoner og hensatte seg ikke i situasjoner som tvang henne bort fra det hun ville bruke tiden på, å lese, tenke, skrive og samtale.".

Der det begynte å gjøre vondt, vek han unna, både i selvbetraktningen og i observasjonen av omverdenen. Av frykt for hva han ville finne, våget han ikke å søke i seg selv for å forstå hva som fantes i andre. Han ville ikke forstå hva som fantes i andre, for der kunne det hvile aggresjoner og bebreidelser mot han. Dermed ville han heller ikke se eksistensen i øynene, selv om det var det han påsto at han gjorde. Han betraktet menneskene utenfra...

Han våget ikke å gå inn i sin smerte, dermed ikke i andres. Han visste ikke hva smerte var. Han betraktet den utenfra, men kjente den ikke, og nådde derfor ikke så dypt i sin skildring av mennesket som hans tørst etter storhet krevde. Den refleksmessige løgnen og stansingen ved overflaten av alt menneskelig hindret han i å nå det han søkte.

"Om kvelden møtte hun sin gode venn, hun som var stasjonert i Paris. De spiste middag, men den gode vennen forsto ikke hva kjærlighetssorg var. Hun trodde at alt måtte være bra med et bedrøvet menneske, hvis det bedrøvede mennesket lo en gang i løpet av en kveld. Ingen som var tynget av livet på alvor, kunne le, trodde den gode vennen, som hadde sett en reportasje om dypt deprimerte personer, slike som lot kjøkenet gro igjen og fikk elektrosjokk. De lo aldri. Etter en skuffelse måtte man forsøke å gå videre og tenke på at man hadde det bra sammenlignet med dem som virkelig led, mennesker med kreft, lammelse, de sultende og de som ble tvunget til å prostituere seg. Den gode vennen orket ikke å bære andres byrder og ville at alt skulle bli normalt slik at hun uten dårlig samvittighet kunne ta del i samtalen med sine bekymringer og funderinger."