Bokelskere.no

Det finnes en motstand hos den som vil bort, en redsel for det ukjente, for alt plunderet og for å angre seg. Den som ikke vil bli forlatt, skal utnytte den motstanden. Men da må vedkommende legge bånd på behovet for klarhet og oppriktighet. Saken må bli omformulert. Den som ikke vil bli forlatt, skal overlate til den som vil bort å uttale forandringen. Bare slik går det an å beholde et menneske som ikke vil være hos en.

Med knusende presisjon fornemmet hun virkeligheten inne fra sin bevissthet og levde etter den ambisjon at verden var slik hun opplevde den. Eller rettere sagt at menneskene var skapt slik at de erfarte verden slik den var, hvis de bare var oppmerksomme og ikke løy for seg selv. Det subjektive var det objektive, og det objektive var det subjektive.

-Jeg trodde man mente det motsatte, at forelskelse gjør en ukritisk og får dømmekraft til å svikte.
-Dømmekraften svikter nok. Men ikke ukritisk, heller streng. Hvis den man elsker viser seg ynkelig, motsetningsfull, og svak, gjør det jo bare at man elsker mer.
-Det lyder selvopplevd.
-Det kan du stole på.

Forelskelsen er total, ja totalitær. Den omfatter alt man gjør og tenker, derav dens øddeleggende kraft.

Ordene var sveisegnister, og vektløs latter fulgte med dem. Hun kjente seg hjemme, veltilpass og tilfreds.

Å metaforisere følelser leder bare bort fra følelsen. Hos Myrdal (Jan) kjenner man det de opplever som om man opplevde det selv.

Håpet er ne parasitt på menneskekroppen og lever i fullskala symbiose med menneskehjertet.

Alt som hender kan reduseres til energi og materie, og alt som gjøres har sitt opphav i en tanke, en følelse, god eller dårlig, men alt kommer av noe, og alt er et spesielt slag av noe.

Paradiset var en logisk nullitet siden liv var friksjon og friksjon bare kunne forsvinne med døden.

På den måten kunne et liv gå. Man fikk gjort fantastisk mye mens man ventet på at livet skulle begynne.