Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Men det merkeligste av alt var at det hørtes
som om en trompet et eller annet steds i
den rene, gjennomsiktige luften ga en
skingrende sørgetone fra seg. Og alle
de mangefargede reklamevimplene blafret
sakte der i høyden, på de hvite stenger
som raget opp over skyggemørkets over-
flate, beskint av soltiden. Det stupende
svarte kontorbygget sto som sommerlysets
kenotaf, med sotfargede vindusrekker
over betongsøyler, og utstillingers øderop.
Langt borte, i et annet liv, fantes havet
og noen løp stumt og gresshoppeskygget vekk
etter en blåsende badeball over sanden.
Hvite kronblader
drysser
gjennom sollyset.
Skogen lever.
Du kan kjenne lukten
av granbar
midt på natten. Vinden
suser
i deg. I oss
Hvem finnes og finnes
ikke, akkurat
nå?
Du blir
(som månen, belyst
av solen, syklisk:)
ny
Et øyeblikk var jeg i tvil: lydbånd-
sus, eller vinden gjennom det store
pæretreets løv, bak refleksene
fra det åpne vinduet? For det u-
organiske etterligner det organ-
iske, og det organiske setter
spor i det livløse, og de blandes:
et opptak, kanskje, av løvtrær i vind,
løv som forlengst er falt, og bare
suset av løvet gjenstår, et tre av
lyder, det helt usynlige treet
tett inntil stemmen din i minnet.
Smeltevann
fordamper i sydhellingene, dråper
etter linerler av rim,
brånet i flukten.
Natten gled ut
gjennom trærne, himmelen
var en dag.
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
Du skjønner ikke diktet,
du skjønner ikke alltid
hvor andre hjerteslag
vil, men du dras
på ville veier
mot lydene, bultingen, som mot
nattmusikk, et mulig tegn
på en fest
eller slåsskamp.