Bokelskere.no

Hva er tid? Jeg blir ør av å tenke på det. Tid er en humle som flyr gjennom historien. Tid er en flue som stanger mot kjøkkenvinduet. Tid er et barn som fødes, en olding som dør.

Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder.

En arkeolog er en detektiv i historien.Vi finner orden der andre finner kaos.Vi ser mønstre der andre ser uorden.Vi graver der ingen andre gidder.

Vekten av hans anselige boksamling må alene ha presset bygården en halv meter ned i grunnen,

Hulkene lød som de fortvilte gispene til et såret dyr.På nerveklinikken. Kloremerker i sjelen.

Noe man skal tie om,ikke grave i. Kreft...Hjerteproblemer... Nerver. Særlig nerver. Å? Trøbbel med nervene? Medfølende. Og så sier vi ikke noe mer.

Hva er tid?Jeg blir ør av å tenke på det.Tid er en humle som flyr gjennom historien. Tid er en flue som stanger mot kjøkkenvinduet. Tid er et barn som fødes,en olding som dør.Arkeologi er et fåfengt forsøk på å stanse tidens gang.

For et magisk sted, tenker han. Bokryggene - titusenvis i tallet - former symmetriske mønstre av skinn og forgylte bokstaver. I alle retninger strekker bokhyllene seg. De går gjennom saler henslumret i slitne lyspærers dunkle skjær. På hyller og i nisjer står ikoner og relikvieskrin. For sitt indre hører han gjenklangen av gregoriansk kirkesang.På veggen henger et kors med en lidende Kristus. Støv svever over rader med bøker og esker fylt av manuskripter. Papyrus, pergament, papir. Han tenker: Har jeg vært her før? Eller lest om det? Han tenker på Ecos bibliotek i Kolossen, på Zafòns glemte bøkers kirkegård, på besteforeldrenes bugnende bokhyller hjemme i Genova. Dufter fra gårdsdagen: papirstøv, blekk, inntørket skinn.

Historien er full av sånne som meg. Som ikke riktig passer inn. I middelalderen ble vi brent på bålet. I våre dager får vi blå piller som vi svelger med vann og selvforakt.

Hva om et speil egentlig er et vindu inn til en annen virkelighet, en annen dimensjon, det alt og alle er som her - men speilvendt - og der alle tenker og gjør akkurat det samme som vi gjør. Slik at Bjørn i min virkelighet henter et speil og løfter det og ser inn i det i samme sekund som Bjørn i det paralelle universet gjør nøyaktig det samme og tenker de samme tankene som meg. Hm. Som nevnt har jeg vært innlagt.