Bokelskere.no

og det er fjell som ser ut som de er slått med trolldom og stivnet i en vill dans, det er fjell med dristige linjer og heftige rytmer, det er det vakreste stedet her vest. Det er forresten det vakreste stedet i Norge. Det vakreste i verden.

En menneskesjel er en ting, som bare har betydning for den som selv har en sjel. En stor del av menneskeheten har ingen. Og de som har en, tar seg vel i vare for å utlevere den. Det er derfor opplevelsen er så voldsom, når en ved et førstegangs møte kjenner berøringen av det man kaller et menneskes sjel.

Tenk deg en hekk. En lang rad med trær plantet ved siden av hverandre, av alle tresortene vi kjenner her hjemme, gran og furu og older og bjerk og alle de andre. Om hverandre. Men alle, alle sammen beskåret og beklipt aldeles ens, så de danner en sammenhengende flate bortover. Så blir det plutselig plantet et tre som ingen kjenner, en sort som ikke pleier vokse på de kantene. Og hagesaksen biter ikke plutselig, det treet der er ikke til å skjære samme fasong på som alle de andre i hekken. Så gir de seg til å file og hakke for å få treet ens. De ødelegger barken og ødelegger margen, men maken til de andre blir det ikke.