Bokelskere.no

"Hyyysj," sa hun. "Jeg sover."
Bare sånn uten videre. Fra hundre kilometer i timen til å sovne på et øyeblikk. Jeg hadde desperat lyst til å legge meg ved siden av henne på sofaen, holde rundt henne og sove. Ikke knulle, som i sånne filmer. Ikke engang ligge med henne. Bare sove sammen, på uskyldigst mulige måte. Men jeg manglet mot og hun hadde kjæreste og jeg var klønete og hun dødsnydelig og jeg var håpløst kjedelig og hun var uendelig fascinerende. Så da gikk jeg tilbake til rommet og klappet sammen i underkøya mens jeg tenkte at hvis mennesker var regn, var jeg yr og hun en tropisk regntid.

She loved mysteries so much that she became one.

We need never be hopeless, because we can never be irreparably broken.

After all this time, it still seems to me like straight and fast is the only way out - but I choose the labyrinth. The labyrinth blows, but I choose it.

Sometimes you lose a battle. But mischief always wins the war.

The sun burnt through my clothes into my skin with a vicious ferocity that made me genuinely fear hellfire.

The only thing worse than having a party that noone attends is having a party attended only by to vastly, deeply uninteresting people.

You spend your whole life stuck in a labyrinth, thinking about how you'll escape it one day, and how awesome it will be, and imagining that future keeps you going, but you never do it. You just use the future to escape the present.

We think that we are invincible because we are. We cannot be born and we cannot die. Like all energy, we can only change shapes and sizes and manifestations.

"Who`s there?" replied Alaska.
"Who."
"Who Who?"
"What are you, an owl?" I finished. Lame.