Bokelskere.no

"Vi var alle for blakke til å gjøre opprør så nært pengesekken. Vi var kommet for å tigge, vi hadde dessverre ikke råd til å lage noen revolusjon, i det minste ikke før vi sjøl hadde fått et klart og utvetydig nei."

Jeg antar at jeg må ha hatt en høy promille jeg også, men promille er lunefulle vesener, man veit aldri om de slår deg til ridder, eller om de slår deg ut.

Gud skal vite at eplet kan rulle langt fra stammen når bare treet står i en bratt skråning.

Bygningsarbeidere som ikke veit forskjell på centimeter og meter, er en trussel mot godtfolks sikkerhet.

Og så kom fedrelandssangen "Ja, vi elsker". Så det klirra i vindusrutene. Det var strengt forbudt å bevege seg under denne framføringa, det var en venstreradikal handling i det hele tatt å røre en finger. Vi rørte naturligvis noe aldeles forferdelig. Herregud, vi var tretten, fjorten år gamle, vi hadde krutt i ræva. og Gullberg skulle naturligvis ha med seg alle hundreogfemti versa ! Det var, som enhver kan begripe, ikke til å holde ut ! Likevel holdt vi ut. Dager ble til måneder, og måneder år. Det er helt ubegripelig hva unger kan tåle når de blir tvunget til det.

Det er greit nok å være "freidig når du går", men det er ikke like lett å opprettholde selvtilliten når du STÅR foran et fullsatt kapell og skal prise herren med sjelfylt stemme. Særlig ikke når organisten famler seg fram over tangentene, og antakelig er god og pussa.

Vi spella (poker) med jekk, og potten var stor hele tida. Du legger ikke ned korta i en slik situasjon, med mindre huset brenner, eller Jesus banker på døra og sier han er kommet tilbake.

Den eneste som ikke var fullstendig bokfreak hjemme hos oss, var Ed, men han freaka jo tilstrekkelig ut på så mange andre områder. En mann kan ikke rekke over alt.

...hun var av den typen trassig narkoman som ikke ville lære å svømme. I steden lot hun til å være opptatt av å dykke etter perler på hundre meter dypt vann, og nå nærma hun seg bunnen med kjappe tak og sus i øregangene.

I sommersesongen kom der Schtyrer til Kaigata skole pr. sykkel. Han bodde noen mil utafor byen, og var det noen som virkelig skjønte seg på det der men en død sjel i et sunt legeme, så var det denne gutten! Han eide bare den digre kroppen sin, og hadde neppe sjelelige problemer av noen art - det kreves et noenlunde utvikla følelsesliv for å kunne bli plaga av denslags.