Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Isabelle hadde gjentatte ganger sagt at hun aldri hadde skjønt sjarmen med glattbarbert fitte, men Mikael tenkte at det måtte da finnes en mellomting mens han stirret inn i villnisset og mumlende gjentok karakteristikken av utsikten. Rett og slett imponerende.
Det hadde vært en varm, lang septemberdag med det lyset som forvandler Oslofjorden til smeltet sølv og får de lave åsene som alt hadde fått et første stenk av høst, til å gløde. En av de dagene som får Oslo-folk til å sverge at de aldri, aldri skal flytte derfra.
" Du er den mest forpulte aleinefyren jeg veit om "
Men så, gradvis, ble det stillere. Og mørkere. Og enda stillere. Til stillheten fylte alle fordypninger i terrenget, og mørket kom krypende ut fra skogen.