Bokelskere.no

Det kommer et øyeblikk hvor du står helt alene og vet at du har nådd bunnen av alt. Din egen fortvilelse svarer deg ikke lenger. Du må tilbake til menneskene, til hvilket som helst menneske. Du er ikke kresen i et slikt øyeblikk, for selv om det bare er for å gråte, er du nødt til å vende tilbake til utgangspunktet og begynne på nytt. Og du må la menneskene følge deg dit.

i virkeligheten har man ikke noe valg, men i litteraturen kan man gjøre som man vil

Jeg måtte ta av meg hjelmen, som for å la ryggraden synke på plass igjen. Men så tenkte jeg at det så ut som jeg drev med en slags pengeinnsamling der jeg gikk rundt med hjelmen i hånda, så jeg tok den på igjen.

Jeg må fortsette å så frøene mine, for man vet aldri hvilke som vil spire.

Jo mer du har mistet, desto mer forberedt er du.

Det ble nesten bibelsk da pappa kastet tåteflaska i veggen, og det fløt av melk og honning.

Mennesker er enkle;- holder man dem i hånda, blir det med en gang litt mindre vanskelig å være menneske.

Dessuten var jeg flink til å åpne doruller i limingen uten at papiret revnet, jeg kunne reise hjem til folk og hjelpe dem med dette.

Døden er verst å forholde seg til om nettene,kanskje fordi det å sovne minner meg om det samme;- å sovne inn.

Det som er skummelt med å gifte seg, er at man kan tro at man er ferdig med å bestemme seg, at man glemmer at et forhold er noe levende, som puster, det er en hai som synker til bunns om den slutter å svømme.