Bokelskere.no

Pokker til uhell at hun skulle dø sånn like før høytiden, fortsatte presten stadig ulykkelig, vi blir jo nødt til å begrave henne på julaften, jeg skjønner det bare ikke, det ligner da ikke henne å oppføre seg sånn, hun burde visst bedre, så klok som hun var.

Merkelig at barna har tålt den dårlige luften, sa kvinnene og flyttet dem fra rom til rom etter behov og tok seg god tid til å pludre med dem på et språk som aldri har blitt nedskrevet.

Du mistet ganske riktig deg selv, men slutt å prøve å finne deg selv igjen. Det går aldri bra. Finn heller en annen og ny Karitas.

Men der red de mot årene i øst, og uttrykket i ansiktet hennes var så hardt at sola som skinte fra skyfri himmel, måtte gi opp å mildne det.

Sola hadde tatt makten oppe på breen, smeltet snøkornene med den intense varmen sin, og gjorde det den kunne for å tenne en ild i ansiktet til kvinnene som hadde listet seg inn i solas rike mens den sov.

Kvinner kan ha dårlige dager, og da skåner de ingen, minst av alt dem de er glade i.

Vi har kurs mot døden fra vi blir født, og det kan du ikke gjøre noe med, like lite som jeg. Men vi har da lov til å gråte når vi mister noe, det bestemmer vi selv.

Uforlovede og velskapte jenter fikk oppmerksomhet fra unge menn selv om klærne deres var av ufarget ull. Gutter som var på tur sørover, snudde og satte kursen mot nord hvis jentene skulle den veien.

Men hva hjelper det uansett å gifte seg med en sjømann, havet sluker dem jo alle sammen.

I København ble det danset. Vals på speilblankt gulv i en stor sal hvor lyset glitret i krystall-lysekronene og musikantene var kledd i kjole og hvitt.
Endelig skulle det danses i det høye nord.
Dansesalen var sildeplassen, kveldssola krystall-lysekronene, og stasklærne av islandsk ull.