Bokelskere.no

Når jeg må handle ut fra konkrete overbevisninger, begrenser dette erfaringene mine siden jeg bare må holde meg til det jeg vet - og kunnskapen er begrenset. Og hvis jeg avgrenser meg selv bare til det jeg kan fatte, setter jeg også grenser for mitt potensial og for hva jeg vil slippe inn i livet mitt. Men hvis jeg kan akseptere at min forståelse er ufullstendig, og hvis jeg klarer å trives med uvisshet, åpner dette meg for de uendelige mulighetenes rike.

Jeg visste at når tiden var inne - og når jeg følte inni meg at jeg var klar - ville veien til større oppmerksomhet og blottlegging åpenbare seg like lett som jeg hadde følt det under nær-døden-opplevelsen.

Gå ut og lev ditt liv uten frykt!

Når jeg tidligere følte meg opprådd, var noe av det første jeg gjorde, å lete etter svar på utsiden. (.......)
Men det endte bare med at jeg følte meg enda mer bortkommen fordi jeg gav fra meg min egen makt om og om igjen.

Jeg forsto at ekte glede og lykke bare kunne oppnås hvis jeg elsket meg selv, vendte meg innover, fulgte hjertet mitt og gjorde det som gav meg glede. Jeg oppdaget at når livet mitt virker retningsløst, og jeg føler meg rådvill betyr det egentlig at jeg har mistet min fornemmelse av meg selv. Jeg er ikke forbundet med den jeg virkelig er og har kommet hit for å være. Dette har en tendens til å skje når jeg slutter å lytte til min indre stemme og overgir makten min til ytre kilder.

Hvorfor tror jeg dette? Spurte jeg meg selv. Er det utelukkende en kulturell og sosial tilvenning? Det har kanskje hatt gyldighet for meg på et tidspunkt, men er det fortsatt sant? Er jeg tjent med å fortsette og tro mye av det jeg ble oppdratt og opplært til å tenke?
I noen situasjoner, kanskje, men i mange tilfeller var svaret et avgjort nei.

Selv forbrytere er ofre for sitt eget selvhat og sin egen smerte.

Folk som er glad i seg selv, er det en fryd å være sammen med, og de gir uforbeholdent av sin kjærlighet.

.....følte jeg ikke at jeg måtte gjøre eller jakte på noe for å få det til å skje. Jeg måtte bare være meg selv, uten frykt! På den måten ville jeg la meg selv bli et redskap for kjærlighet. Jeg forsto at dette var det beste noen av oss i det hele tatt kunne gjøre eller være, både for jordkloden og for oss selv.

Alle var så opptatt med å gjøre at de hadde glemt hvordan man bare kunne være i øyeblikket.