Bokelskere.no

Det har gått fem tusen åtte hundre og førtiseks dager siden sist jeg hørte hjerteslagene dine. Innser du hvor mange timer det er? Hvor mange minutter? Vet du hvor fattig livet er for en fugl som ikke kan synge, en blomst som ikke kan blomstre? Hvor elendig en fisk har det på land?"

Jeg syntes synd på dem begge to. Uansett hva far følte for mor, uansett hvor hyggelig han syntes det var å tilbringe tid sammen med oss, sine barn, så var han ikke der han hørte til. Han var ikke hos Mi Mi.

Jeg skal fortelle deg det: Det var kjærlighet. Kjærlighet gjør oss vakre. Kjenner du et eneste menneske som elsker noen og blir elsket av noen, som er elsket betingelsesløst, som samtidig er stygt?Det er ingen grunn til å tenke over spørsmålet. Det finnes ikke et sånt menneske.

Før eller siden kommer vi til et slags katastrofalt vendepunkt i livet, et punkt der den trygge tilværelsen vår ikke lenger eksisterer. Et øyeblikk som forandrer oss til et annet menneske, fra ett hjerteslag til et annet.

Det fantes bare én kraft som var sterkere enn frykt. Den gamle mannen hadde trøstet ham. Han ville finne den. Bare at han ikke måtte lete etter den.

Og det vi oppfatter som kjærlighet er bare det som passer til vårt bilde av hva kjærlighet er. Vi vil bli elsket slik vi vil elske andre. Alle andre måter gjør oss urolige. Da svarer vi med tvil og mistenksomhet. Vi feiltolker tegnene. Vi forstår ikke språket. Vi anklager. Vi slår fast at den andre ikke elsker oss. Men kanskje den andre bare elsker oss på en særegen måte som vi ikke skjønner oss på.

Ikke alle sannheter kan forklares, Julia, sa han. Og ikke alt som kan forklares, er sant.

Skal vi legge de døde bak oss, eller skal vi ta dem med oss? Jeg tror vi tar dem med oss. Vi må lære oss å leve med dem og lære oss å leve med at de er døde.

Hvordan skal jeg få forklart dem at alt du betyr for meg, alt du gir meg, ikke er avhengig av hvor i verden du er? At man ikke trenger å holde hånden til den andre for å ha kontakt?

Og det vi oppfatter som kjærlighet er bare det som passer til vårt bilde av hva kjærlighet er. Vi vil bli elsket slik vi vil elske andre. Alle andre måter gjøre oss urolige. Da svarer vi med tvil og mistenksomhet. Vi feiltolker tegnene. Vi forstår ikke språket. Vi anklager. Vi slår fast at den andre ikke elsker oss. Men kanskje den andre bare elsker oss på en særegen måte som vi ikke skjønner oss på.