Bokelskere.no

Og som jeg satt der på pålen i all min skjensel, arbeidet min hjerne febrilsk og omvurderte mange verdier. Jeg var født fattig. Fattig hadde jeg levet. Av og til hadde jeg sultet. Aldri hadde jeg hatt leketøi som andre barn. Mine første opplevelser her i livet var plettet av fattigdommen. Armoden hadde satt sitt kroniske stempel på meg. Jeg var åtte år gammel, da jeg første gang hadde en liten skjorte på meg som var kjøpt til nedsatt pris i et magasin. Og jeg hadde bare den ene lille skjorten. Når den var blitt altfor skitten, var jeg nødt til å ta på mig igjen de forferdelige hjemmelagede tingestene til den var vasket. Jeg hadde vært så stolt av den at jeg hadde insistert på bære den uten noe annet over. Første gang hadde jeg gjort opprør mot mor - drevet meg selv opp i et hysterisk anfall- slik at hun til slutt lot meg bære denne butikkskjorten sånn at all verden kunne beundre den.
Bare et menneske som har gjennomgått virkelig sult, vet hva maten er verdt, og bare sjøfolk og ørkenvandrere kan sette tilstrekkelig pris på ferskvann. Og bare et barn, med et barns innbildningskraft, kan fatte betydningen av de ting som lenge har vært nektet det. Jeg oppdaget fort at de eneste ting jeg kunne få , var de ting jeg selv skaffet meg.

Og slik lærte jeg enda en side av kong Alkohols vesen. Han er en fiende av all moral.Lumpne handlinger som synes umulig å gjøre når en er edru, lar seg meget lett utføre når en ikke er det. Ja, en kan simpelthen ikke la være, for alkoholen reiser en uoverstigelig mur mellom ens øieblikkelige ønsker og ens langsomt tilkjempede moral.

Det er bare én måte å ta medisin på , - og det er ta den.

Der fødes nemlig forholdsvis få alkoholister i hver generason. Ved alkoholist forstår jeg et menneske hvis fysikk krever alkohol, og som motstandsløst gir efter for den. Det store flertall av almindelige vanedrankere er ikke bare født uten noen særlig tilbøielighet for alkohol, men de har en utpreget motbydelighet for alkohol. Det er ikke den første, ikke den tyvende, ikke den hundrede drink som har gitt dem smak på alkohol. Men de vender seg til det lit efter litt, slik som folk som vender seg til med å røke, og enda er det meget lettere å lære å røke enn å drikke. De vennet seg til det fordi alkoholen var så lett tilgjengelig. Kvinnene vet beskjed. Det er dem som får svi for det - konene, søstrene, mødrene.

Når kvinner får stemmerett vil de stemme for forbud," sa jeg. "Det blir konene, søstrene, mødrene som kommmer til å slå den siste spiker i kong Alkohols likkiste......"
" Men jeg trodde nærmest du var en venn av kong Alkohol, " innskjøt Charmian.
" Jeg er. Jeg var. Jeg er det ikke. Aldri har jeg vært det. Aller minst er jeg hans venn når vi sitter sammen og har det aller vennskapeligst. Han er løgnernes konge. Han er den mest åpenhjertige sannhetsforkynner. Han er den flotteste følgesmann man kan ha på sin vandring mellom gudene. Men han er også i pakt med ham med ljåen. Hans vei fører til den nakne sannhet og til døden. Han gir klare syner og tåkete drømmer. Han er livets fiende og en visdommens forkynner langt utover livets visdom. Han er en morder med blod på hendene, og det er ungdommen som han slår ned."