Bokelskere.no

Jeg visste at jeg burde være redd da, når alle disse positive tankene meldte seg, men jeg visste også at de ikke ville vare. Ingen fare med det, tenkte jeg, de går tidsnok over.

Hva slags informasjon er vel det, tenkte jeg opprørt, å så ny tvil når hensikten skulle være å fjerne ethvert tilløp til usikkerhet! Sånn går det når man overlater informasjonsansvaret til de selvsikre, de altfor reisevante. Man burde heller rådspørre de engstelige. De vettskremte.

Om du da kommer så langt. Men det er vel usannsynlig. Kanskje det er noe galt med billetten din. Kanskje du ikke kommer om bord i flyet. Og gjør du det, ramler det vel ned. Hvis ikke, går du deg vill på Gardermoen og blir gående der resten av livet. I stor hast, nikkende hit og dit. Eller fryktsomt rundt billettautomatene til flytoget, hvis du finner dem.

Det er så mye som er vanskelig for meg, særlig det som later til å være en selvfølge for de fleste. Jeg ser det, men klarer sjelden å gjøre noe med det. Hvem andre i avgangshallen på Flesland, hadde for eksempel brukt dager til å pugge prosedyrene vedrørende kjøp og bruk av billett til flytoget?

Det regnet i brudens slør, jeg hørte gamle damer i mengden si at dette var et godt tegn, paret kom til å få mange barn. Jeg tenkte at slike tegn var gode fordi Staten yter så rundelige barnetrygder.

Jeg så på dem og tenkte at de har sett noe i hverandre som ingen andre så, og at de trolig hadde sett feil, det ville bli klart for dem om noen år. Det kunne jeg sagt i en tale. De har giftet seg med ekteskapet. Det kler deres CV.

Jeg tenkte lenge og hardt på hva jeg skulle gi. En god stund gikk dessuten med til ergrelser over at jeg i det hele tatt måtte gi noe som helst til så fremmede mennesker. Var giftermålet en så stor prestasjon at det fortjente påskjønnelse?

Mine plager angår ingen. Derfor har jeg sluttet å gå til lege.

Reiser er mulige katastrofer. Alt er fremmed og truende og det er andre overalt.

Verdig alderdom snakker politikere om. Det er uhyggelig misbruk av ord. Å bli holdt i live slik at man stadig kan vaskes i skrittet av fremmede og mates med skje har ingenting med verdighet å gjøre. Det er fornedrelse.