Bokelskere.no

Jeg elsket denne kveldsstunden. Alt som virket hardt og skarpt i dagslyset, ble mykere. Vinden var akkurat passe sterk, og fra eikene strømmet ømme, grønne ytringer over den skyggefulle plenen, Jeg kunne ikke tenke meg noen bedre måte å avslutte dagen på enn å sitte i den varme lyssirkelen fra bordlampen med en bok.

1. Det er måten vi lever på, med de sår vi får i livet, som gir oss styrke og skjønnhet.
2. Folk blir kloke når de går ut i verden og lever. Visdommen kommer med erfaringen når du forstår at hver dag er en gave og godtar den med glede.
3. Ikke sløs bort den fine tida du har foran deg med å klamre deg til det som skjedde i går.
4. Det er det vi mener om oss selv som bestemmer hvordan andre oppfatter oss.

Øynene hennes smalnet da hun bøyde seg fram og så ut av vinduet. "Djevelen skal invitere Jesus til søndagsmiddag før jeg gir det kvinnfolket en smule av maten jeg lager."

Før hun gikk sin vei, sa Oletta at hun elsket meg. Altså, hun brukte ikke akkurat ordene jeg elsker deg, men det hun sa, var: "Sola skinner ikke på kjøkkenet når ikke du er der og kikker opp på meg."

Finere kunne ingen få sagt det.

Da vi nærmet oss en åkerlapp med stilsikker, satte hun opp farten. En masse høye stikker med tunge, gyldne blomsterhoder svaret i den varme brisen. På avstand så de nærmest ut som en ansamling med damer som stod og kikket ned, som om de var pinlig berørt fordi de hadde kommet til fest i like hatter.

Ikke bli for fort voksen, barnet mitt. Alderen kommer ubønnhørlig, men har du et barnlig hjerte, blir du aldri gammel.

Far var en mann som sjelden smilte eller lo, men han var grenseløst god til å få meg til å føle meg som et null i fattigkommisjonen.

En av de første gangene jeg var på besøk hos fru Goodpepper, pekte hun på en kameliabusk hun hadde i hagen, og fortalte at den ikke kunne overleve nord for Macon-Dixon-linjen. Hun sa at alle kameliaer måtte ha varme for å trives og blomstre. Nå lurte jeg på om moren min, Camille Sugarbaker Honeycutt, hadde vært som blomsten hun var oppkalt etter. Kunne det være sånn at da far rev henne opp fra den varme jorden i Georgia og kjørte henne til Ohio, så begynte hun å visne?

Det er måten vi lever på, med de sår vi får her i livet, som gir oss styrke og skjønnhet

Når vi blir født, gir Herren hver enkelt av oss en Livsbok. Så lever og lærer vi, kapittel for kapittel.