Bokelskere.no

For jeg vet at når de kommer, når de kommer for å ta han med seg, vil han bli som svanene, bli ett med det fine som flyter forbi.

Rustvann har rent nedover den hvite mursteinsveggen og får overflata til å se ut som en skitten tiger.

*"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer."

Hvorfor føltes det så godt å være ond? Jeg blir kvalm av meg selv

Men siste skoledag begynner alt jeg har lært å sive ut av meg, og jeg vedder på at når alt er borte, kommer jeg til å veie mindre

Det fine med å være gutt er at man kan henge med vennene sine uten å si noe. Jeg er ikke altfor glad i å prate, men jeg liker ikke å være alene. Jenter derimot snakker ustoppelig når de er sammen. Hvisker ting i ørene til hverandre, fniser av hemmeligheter man aldri får høre. Jeg skjønner ikke hvordan de orker.

Jeg får vel bare finne meg i å være den jeg er. Enn så lenge i alle fall.

Støvsugeren er plutselig tilbake. Det er som om den suger alt blodet fra armene og beina inn i magen. Ingen sier noe. De venter på at jeg skal åpne munnen, men ordene sitter fast i magen. Jeg ser for meg alle bokstavene som tumler rundt inni meg, de spinner så fort at de ikke klarer å danne et eneste ord. Hele meg begynner å spinne, og jeg snur meg og går med raske skritt mot badet.

Jeg var to år da pappa dro, og har ikke sett han siden. Man husker visst ingenting før man er to, noe jeg syns er drittprat, for jeg tror jeg husker hvordan han lukter. Og så husker jeg øynene hans. De er som mine. Hver gang jeg ser speilbildet mitt, ser jeg han. Jeg prøver å ikke se på meg selv så mye.

Nå har ting forandret seg. Det er som om jorden er blitt kastet ut av banen sin og har begynt å sirkle rundt en annen planet.(...) Jeg vet ikke hvordan det henger sammen, men jeg klager ikke.