Bokelskere.no

Vi var i grunnen overraskende glade som barn, der vi var stuet sammen i enkle mursteinshus med kalde sementgulv uten tepper; med vegger uten bilder og gardiner som hadde sett bedre tider, i en verden av matrasjoner og minimalistisk kost; glade hver gang de årlige svermene med gresshopper kom slik at vi kunne fange titalls av dem hver, forsiktig som når man holder en krabbe med sinte klør, fordi bakbena hadde muskler så sterke at hvis gresshoppen sparket fra mens den sto på hånden, fikk man raskt et blått merke.
Yr av glede samlet vi dem i glass med lokk, vred av bakbena og kastet deretter en og en ned i stekepannen med olje, hvitløk og salt. Det var vår pommes frites, det knaste i gresshoppehoder, kropper og friterte vinger; dette var en afrikansk delikatesse som vi aldri ble lei av.

I henhold til konservativ tenkning har mennesket en fri vilje til å velge å følge sine onde eller gode tilbøyeligheter. Det velger selv hvorvidt det vil gå til høyre eller venstre. Dessverre. For det gjør mennesket ansvarlig for sine egne valg. Selv om man preges av forhold man ikke har kontroll over, slik som foreldre, miljø og oppvekstvilkår har mennesket bestandig et valg om hvordan håndtere livets utfordringer. Å appellere til viljen er avgjørende, for der, i menneskets eget indre, foretas valg som får avgjørende betydning.

• Man blir tilfreds når man er takknemlig. Da forsvinner unødvendig misnøye, sa morfar bestandig.

• Familien betyr alt, sa mormor fast.
• Samholdet gjør at vi klarer livet. Vi trår støttende til når noen er svake. For det veksler, noen ganger trenger du hjelp, andre ganger gir du hjelp. Ingen lever feilfrie liv. Noe går galt i alle familier og da trenger vi hverandre.

Faren for at demokratiet åpner for kaos og anarki er grovt undervurdert i dagens vestlige offentlighet som domineres av oppfatningene til folk flest og hva de har lest i avisene sine. Man lever i sin egen kultursfære, slukt av sin egen samtids politiske narrativer eller virkelighetsoppfatninger, fanget av ulike fagmiljøers gruppepress og ute av stand til å sette seg inn i andre sivilisasjoners virkelighet.
Frustrasjonen er stor over supermakten USAs manglende vilje til å lytte til lokal kunnskap som kunne ha motvirket etniske konflikter heller enn å nære opp under dem. Utfordringen er at vestlig kulturkunnskap om etniske motsetninger er for lav, maktarrogansen altfor høy og at respekten for afrikansk spisskompetanse uteblir.

Når de som ikke kan lese og skrive går til stemmeurnene, stemmer de like gjerne på en TV-kjendis eller en fotballstjerne som stiller til presidentvalget enn på en erfaren politiker eller et bærekraftig program for landets beste. De er dessuten de første til å la seg lure av et ofte altfor farget mediebilde som nitidig forenkler virkeligheten til å handle om "de onde mot de gode".

Israels president Shimon Peres fremmet nylig bred kritikk mot Norge som ikke står på linje med EU, FN og USA i synet på Hamas som en terrorbevegelse. Norge har som eneste land i Vesten ført diplomatiske samtaler med Hamas til tross for at man er klar over Hamas’ uttalte mål om å bedrive etnisk rensing av en hel folkegruppe, jødene. Dette aksepteres kanskje i håp om at det på sikt kan føre til at vår egen internasjonale anseelse kan økes.
Utenriksminister Jonas Gahr Støres overaktive dialogfokus og harde arbeid for å sette Norge på det internasjonale kartet får derimot en utilsiktet effekt.

For hvem sier nei til Norges betydelige økonomiske bidrag som tildeles land oms Palestina, - man deler ut nærmere en milliard kroner i året til selvstyremyndighetene i Gaza og Vestbredden, hvem reiser ikke til Norge for å delta på enkelte midlertidige dialogmøter i Vesten dersom man mottar denne typen summer som gave? Norge kjøper seg dermed venner i regioner man har svært liten kunnskap om.

Det er mange misforståelser rundt det å være i mot multikulturalismen. Noen tror at det innebærer motstand mot innvandring generelt; at man ønsker seg et samfunn uten utlendinger, en slags monokultur der kun den opprinnelige etiske befolkningen er ønsket som innbyggere.

Å være imot multikulturalisme betyr at man respekterer andre lands suverenitet med rett til selv å definere hvilke kulturelle idealer de vil fremheve i sitt territorium, samtidig som man hevder den samme retten i Europa og i sin egen kultur. Man vil at europeere skal definere hvilke regler som gjelder i Europa og at innflyttere fra andre kulturer må innrette seg etter dette.

Harde fengsler er tingen, mente Hobbes. Straffen for å forbryte seg mot loven, er satt opp for å skape trygghet for de lovlydige, og må være så avskrekkende at individet ikke våger å bryte dem. For der det ikke er noen straff mister også loven sin hensikt.
(Thomas Hobbes, 1600-talls filosof.)