Bokelskere.no

Hun fikk seg ikke til å si noe,syntes at hun ville forstyrre den iallmektige.

Vi har kurs mot døden fra vi blir født,og det kan du ikke gjøre noe med,like lite som jeg. Men vi har da lov til å gråte når vi mister noe,det bestemmer vi selv.

Jeg får ikke utrettet noe som helst.

Hun satt som en dødsdømt og overveldende om hun ikke var riktig velbevart,kanskje det ikke var kunsten som lå henne nærmest når det kom til stykket,eller fantes det kunstnere som tenkte på tørkesnorer. Kunne man være en ekte kunstner hvis tankene ikke alltid var i kunstens vold.

Det gikk opp for henne at det var tørkesnoren som hadde fått hennes fulle oppmerksomhet,og ikke kunsten. Det hadde aldri hendt de gamle mestrene.

Jeg skal låne deg to katter.
Katter hvorfor det ?
De holder sonene i sjakk.

Hun var ør av lykke,syntes hun hadde fått kontakt med kosmos,svevde rundt I himmelhvelvet i lykkerus.

Lyset der var bedre enn noe annet sted, det kom fra himmelen, havet, isbreen, det var som om hun var badet i lys året rundt, og når lyset var i øynene og sjelen hennes, kunne ingen skygger nå henne.

Det er også en bevegelse i meg. En liten glød, som venter på å komme til live. Det er ikke de store begivenhetene som forandrer verden, men hverdagslige ting og usagte ord.

Tolv kvinner står rundt den i morgenkulden og skrubber torsk i iskaldt vann.
Ved stavnen på robåten står en mann. Han har hendene i lomma.