Bokelskere.no

Jeg snakket mer enn jeg hadde gjort siden pappa døde, fortalte hele historien, om meg. Jeg tenkte at der går historien min, rett inn i ørene hans og blir i kroppen hans så lenge han vil. Og om han slipper den, har den i alle fall vært der.

Men ingen kan høre ham rope når det bare er tankene som skriker om hjelp.

Dialekten hans var den vakreste jeg hadde hørt i hele mitt liv, et helt nytt språk, et eget språk; han sang når han snakket. Og når han av og til ble ivrig og gestikulerte, så det ut som om han dirigerte seg selv.

Vinteren går og Sigurd blir heime. Eg kan ikkje hugse ein samtale med han denne vinteren, tonen mellom oss har blitt formell, eg skjønnar ingen koder, inge teikn. Ingrid siar han prøver, at eg må ha tolmod. Han kjem seg nå, Jon Olav, seier ho fleire gonger denne vinteren.