Bokelskere.no

-Så faren min er mer eller mindre utro, du blir blind og broren min faller inn i en sheriffpsykose han aldri har kommet ut av, og dere snakker aldri mer om det. Hva i svarte faen kaller man noe slikt?
-Å leve, sa mora. -Eller å tilgi. Enten eller, muligens begge deler.

En mann som eide alt, men det var også alt han eide.

Mikael gikk inn i hytta og låste døra bak seg mens han forsøkte ikke å tenke på hvordan det ville vært å ha noen å komme hjem til. Da kunne hjem vært hvor som helst bare det andre mennesket var der.

• Det var annerledes. Et siste pust av indianersommer, eller Brittsommer, som svenskene sier. Den blå vinden var et uttrykk faren din brukte, og på slike dager som i dag er den et løfte om at samme hvor tung og mørk jorda kan framstå, kommer det alltid øyeblikk når alt vi legger bak oss blir til ei ny dør mot det som skal komme. Jeg kan ikke lenger se lynene, men jeg kan fortsatt se den blå vinden. Kan du?

Han krøp bare inn i dette stille, dette langsomme, dette lille avsnittet i et menneskes liv der det ikke var nødvendig å si noe for å gjøre seg forstått