Bokelskere.no

Det er også for skrottens skyld - allting er til for skrottens skyld. Den er en forbruker uten like, en slukhals, en fråtser, en ødeland - her settes store krefter i sving for å være den til behag. Her ror ikke en mann på fjorden, her går ikke et skib på sjøen uten at det skjer til gunst for den [...]. Mennesket er ufritt på jorden, det er lenket til øksen og spaden, til åren og toften og tusen ting.

Han undrer på liv og han undrer på død, men mest undrer han seg på mennesket selv.
Hvorfor er mennesket egentlig til og hvad skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut av en annen - hvorfra, hvorhen?

"Det er godt med kaffe på morgenkvisten, den gjør underverker iblandt. Den reiser motet og gir humør og brer som et velbehag gjennom skrotten."

Ja, verden var mer enn merkverdig beskaffen, den var et mirakel og vel så det, innrettet med stor omtanke og kyndighet, en rent ut ufattelig innsikt i alt. Enten det var smått eller stort, allting så tjente det som et slags mål og hadde betydning utenom sitt.

Hvorfor er mennesket egentlig til og hvad skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut av en annen - hvorfra, hvorhen?

Et menneske kommer til verden – en ånd daler ned på jorden, den roter en støvsky opp omkring seg, tar støv på og sleper det rundt. Når dens tid her nede er omme, legger den atter støvet av og vender tilbake i det eviges favn.

Havnen ligger så stille i gryet, hvert skritt en tar gir gjenlyd i husene [...]. Det er som alt har et annet lag enn som det har ved dagens tider, luften er mere lydhør og var, fjellet mere opplatt og våkent [...]. Selv vannet er annerledes, det blunder med hinne på og er som en flytende skygge omkring, natten har lagt seg å sove i det, [...].

Snakke- hvad skal en snakke for? Om en snakket litt mindre på jorden, kom en sikkerlig lenger frem. En snakker sig ikke til lykken, snakk det er ikke annet enn støi. Snakk forresten til kjyren og sauen, en får likså fornuftig svar som en får utav mennesker flest

Lykken den er en sinnets evne (...)

For tilværelsen har ikke mørket til mål, ikke gledesløsheten og tvilen og døden, tilværelsen har lyset til mål og gleden, takknemligheten og håpet.