Bokelskere.no

Den som skal forfalske dokumenter, må alltid dokumentere sitt stoff, og dermed oppsøkte jeg bibliotekene. Biblioteker er fascinerende: Noen ganger, når man konsulterer bøker om eksotiske land, er det som å stå i et leskur på en jernbanestasjon og skulle reise til fjerne steder. Slik hendte det at jeg bladde gjennom en bok og fant noen flotte illustrasjoner om den jødiske gravlunden i Praha. Gravlunden var ikke lenger i bruk, men den kunne skilte med nesten tolv tusen gravstøtter på et svært avgrenset område, men gravene måtte ha vært langt flere, fordi det i århundrenes løp var blitt lagt flere lag med jord oppå hverandre. Etter at gravlunden var blitt liggende brakk, hadde noen gravd opp enkelte begravde graver med tilhørende gravstøtter, og slik skapt noe som minnet om en umake haug av minnesteiner for de døde som pekte i alle retninger (eller kanskje var det jødene selv som hadde lagt dem slik uten omtanke for noe eller noen, fremmede som de var overfor enhver sans for skjønnhet og orden.)

Da jeg nærmet meg atten, gikk bestefar, som ønsket at jeg skulle bli advokat (i Piemonte kalles enhver som har lest rettslære for advokat), med på at jeg fikk slippe ut av huset og sendte med til universitetet. Det var første gang jeg opplevde å være sammen med jevnaldrende, men det var for sent, jeg var allerede blitt mistroisk overfor dem. Jeg forsto ikke den undertrykte latteren deres og de innforståtte blikkene når de snakket om jenter, og de lånte hverandre franske bøker med avskyelige bilder. Jeg foretrakk å være for meg selv og lese.

De utgir seg for å være dype fordi språket deres er så vagt, det har ikke det franske språks klarhet og utsier aldri med presisjon det som det burde utsi, og dermed vet aldri en tysker hva han ønsker å si - og så feiltolker de denne usikkerheten med dybde. Det er med tyskerne som med kvinnene, man kommer aldri til bunns i dem. Ulykkeligvis, men ikke uventet, som den elskeren av det østerrikske han var, tvang bestefar meg til å lære meg dette klønete språket som liten, med disse verbene som man må lete åndeløst etter mens man leser, fordi de aldri står der de burde. Dermed lærte jeg meg å hate dette språket, like sterkt som jeg hater jesuitten som ble tilkalt for å lære meg det, hvis undervisning innebar å gi med rapp over fingrene med linjalen.

Om alle gikk og gjemte seg, ville ingen dø i krig.

De pynter på minnene så en høne fort blir til en ørn.Krig er den mest effektive og naturlige ventilen man kan tenke seg for å bremse veksten i folketallet.

Til helvete med all verdens fanger, idealister,mordere og suppene deres. Fengslene er tross alt til for at virkelige herrer skulle kunne gå på restaurant uten å løpe noen risiko.

En laps i Paris hadde, i hans nærvær,gjort en ondskapsfull gest vedrørende de svært aktuelle teorier som ser en forbindelse mellom det primitive mennesket og mindreverdige raser. Dumas skal da ha svart:''Ja min gode mann, jeg stammer fra apene. Mens De, min herre, ender der!''