Bokelskere.no

Noe i livet er for stort og for tungt for upersonlige blikk.

Å vite noe er siste gang, ødelegger bestandig alt. Det fyller opplevelsen med sorg.

Jeg sier som Kant, sier Steinar. Du skal gjøre noe for andre. Og du skal utvikle deg selv. Hygg deg med god mat og godt drikke. Betal mer for kvalitet, grip alle livets nytelser med alle de hendene du måtte ha.

Det eneste som ikke slipper meg, er tanken på hvor verdifullt hvert menneske er for seg selv og de nærmeste. Vi har så lett for å opparbeide oss forsvarsmekanismer mot alle som dør i den tredje verden, som om deres død er noe helt annet enn vår død. Alle de som dør planlagt og udramatisk av mangel på mat og rent drikkevann fordi vi og våre politikere velger å prioritere vestlig velstandsøkning og beskyttelse av egne varer fremfor solidaritet med de fattige, dør så lett for oss.

• Det er oss to mot kreften. Du er ikke ett med sykdommen din. Og samtidig som jeg sier det, og mener det av hele min endeløse kjærlighet til Steinar, vet en del av meg at jeg ikke håper han skal leve to år til. Ikke om han skal være så syk som nå, selv om han gjerne vil tilrettelegge.

Vi er alle viktige i noens liv, og vi setter spor på steder og i mennesker vi ikke hadde regnet med.

26 februar begynner min telling - tiden jeg skal disponere, tiden fra diagnosen til døden. Hva ville du gjort hvis du hadde seks måneder igjen å leve?

Nest etter kreft er spredning det styggeste ordet i språket vårt. Spredning er dødelig uansett kreftform.

Noe av det første som fikk meg til å tvile på Bibelen var, oppfordringene om at man skal hedre sin mor og sin far, og ikke at man skal ta vare på sine barns sjel så de blir i stand til å hedre sine foreldre (og andre) fra et helt hjerte. Gud kan ikke være dummere, enklere eller ha mindre greie på menneskelig psykologi enn oss, så da kan ikke Bibelen være fra Gud.

Også neste dag er jeg i live. Også neste dag dusjer jeg, pusser tennene, og drikker kaffe.