Bokelskere.no

De vil at alle skal vende det annet kinn til, når de blir slått. De glemmer at hvis alle vender det annet kinn til,er det ingen som står ansikt til ansikt med noen.

Jeg bekymret meg som tenåring også sterkt for negres situasjon (ordet kunne brukes dengang), og skrev historieoppgave på gymnasiet om apartheid i Sørafrika og borgerrettsbevegelsen i USA.

Nå lurer jeg på hvorfor denne type spørsmål sto så sterkt i Norge og den vestlige verden. Hvorfor var det så viktig å lære unge å synes synd på mennesker fra tidenes morgen, lære medlidenhet med de ingen kunne hjelpe, hvorfor skulle vi lære så mye om undertrykkelse, vold, mord, tortur og diskriminering i fortiden og på andre siden av jordkloden? Har ikke tenåringer store nok problemer?

Skulle vi så tidlig som mulig finne de riktige heltene og de riktige fiendene? Kapitalistene? Storindustrien? De hvite? Tyskerne? Kristne? Vesten? USA?
Lærte vi å være triste og sorgfulle og i opposisjon og fulle av forakt for vår egen nasjonale kultur på vegne av hele menneskeheten? Lærte vi å bli den hvite manns hovedfiende? Lærte vi å kjenne oss mindreverdige og onde på grunn av utbredelsen av sosialistiske dogmer? Riktige sosialister, var det hva vi skulle bli?

Hvorfor fikk vi ikke få kunnskaper vi kunne bruke til noe, så vi kunne lage kvalitet i vårt eget liv? Eller slik at vi kunne få hjelp mot de små tyrannene som styrte oss? De var store nok for oss. Verdensrevolusjonen behøvde virkelig ikke komme først.

Hvorfor lærte vi ikke ferdigheter, så vi alltid kunne ha noe fornuftig å bruke kreftene på? Hvorfor lærte vi aller mest å kaste bort tiden og kjede oss? Skulle alt gå langsomt, repeterende, tregt. Hodet mitt ble fylt av død energi.