Bokelskere.no

Vi er satt til å forvalte et stolt politisk prosjekt; det liberale demokratiet. Dette systemet har ikke oppstått av seg selv. Noen før oss har kjempet det frem og skapt de rettighetene og frihetene som vi nyter godt av, fordi de trodde på det beste i mennesket. Fordi de trodde at åpenhet er sterkere enn stengsler, at frihet er sterkere enn kontroll, at demokratiet er sterkere enn det totalitære. Dette må vi aldri miste troen på.

Å ytre seg - særlig når det skjer i det offentlige rom - medfører en plikt til å godta at ens budskap kan møte motstand, at man anerkjenner en motparts rett til å si imot. Og dette bringer oss til et annet viktig poeng, for selv om ytringsfriheten bør dyrkes som et juridisk prinsipp, innebærer ikke dette at det ikke finnes samfunnsmessige føringer eller grenser for hva det er akseptabelt å ytre. Disse grensene utgjør samfunnets grunnverdier.

Hvor langt kan vi gå for å forsøke å verne oss mot terrorisme, uten samtidig å miste det åpne samfunnet vi ønsker å bevare ?. Dette er et av de viktigste og mest utfordrende politiske spørsmålene vi står overfor de nærmeste årene.

Stoltenbergs kloke budskap om å møte terroren med mer åpenhet, mer demokrati og mer toleranse vil ikke realiseres av seg selv,og ansvaret for å få det til ligger ikke bare på statsministeren eller regjeringen, men på hele det norske samfunnet.