Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det måtte bli problemer av dette, herregud, en deprimert statsminister på hybel, det er dømt til å gå til helvete.
Syns du at du gjør nok for å hjelpe meg i den vanskelige situasjonen jeg er i? spør Jens.
Jeg vet ikke.
Hender det at du spør deg selv om du kunne ha gjort mer?
Nei.
og deretter skapte kombinasjonen av uheldige omstendigheter både ute og hjemme et altoppslukende ubehag.
Det sies alltid at det er en jungel der ute, men i virkeligheten er det en trykk-koker. Det finnes folk, Fvonk, med en virklighetsoppfattning som.., ja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg fatter ikke hvilke briller de har på. Før var jeg aldri redd. Nå har jeg bare lyst til å sove.
De siste 7-8 årene før Agnes flyttet kunne hun ikke holde seg hvis noen spiste pepperkaker i hennes nærhet, i kanel fins det kumarin, sa hun, og kumarin skader levern, visste du det ikke, nei, der ser du, men kanskje du er innenfor det vi kan kalle normal bruk av kanel og i så fall går det muligens bra, selv er jeg føre var og har helt sluttet å spise pepperkaker, men alle må jo sette sine egne grenser. Fvonk tar enda en pepperkake og riktig suger kumarinen ut mens han går rundt i stuen...
123) Jens finner et stygt kvestet ekorn utenfor vinduet og kommer løpende opp til Fvonk. Vi kan vel beholde det, sier han. Snille deg, kan vi ikke beholde det? Fvonk undersøker det vesle dyret. Han har sett skadede ekorn før, det er et rikt dyreliv i hagene i denne delen av hovedstaden.Pulsen er svak. Dette er et veldig skadet ekorn, Jens,det kommer ikke til å overleve. Hvilke umennesker er det som gjør slikt? Det er en skjære, sier Fvonk, det er ganske sikkert en skjære, det er mange skjærer i området, de flyr fritt rundt. Jens kjemper med tårene. Og dette skjer i verdens rikeste land, sier han med sammenbitte tenner. Fvonk nikker og det vesle ekornet utånder i Jens' hender. Det er for jævlig, sier han. Vi burde drepe skjærene, det bør jeg vel kunne bestemme, syns du ikke. Jeg kunne sette du arbeidsledige på saken. Ja, sier Fvonk, det er absolutt noe å tenke på. Så blir vi kvitt dem en gang for alle, sier Jens. De arbeidsledige? Skjærene. Åja, sier Fvonk.
Før han går neste morgen, tar Jens med noen dråper av Fvonks blod i et tomt syltetøyglass for å få det sjekket hos regjeringsdoktoren.
Vi må huske på å snakke dritt om skatter og avgifter når vi blir fulle, sier Jens.
Fvonk ser på henne, på buksedrakten, hva er dette, tenker han, hva kan det være, bare det ikke er ukultur, vær så snill, ikke la det være ukultur.
Hvis det er noe i dette, må jeg revudere hele livet mitt, sier Jens mutt. Bare rolig, sier Fvonk. Det er bare en bæsj.