Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Bryllupet i Coburg var betegnende for det sen-hindenburgske Tyskland. Komplett uvirkelig og samtidig faretruende virkelighetsnært. Festen utspant seg i et monarki som ikke lenger eksisterte, i en nasjonalistisk bystat på den ideologiske terskel til å erobre resten av nasjonen.
Norges konge var ikke mindre fortørnet over sine landsmenns manglede innsikt 25 år senere. De burde ha skjønt at da verden anerkjente unionsbruddet i 1905, var også Kieltraktaten tilbakevist som rettskraftig dokument. "Dermed burde Danskerne have forstaat at de atter stod overfor Norge av 1387." Middelalderriket var gjennomstått. "Det var netop for at markere denne historiske fortsættelse at jeg tog navnet Haakon."
Kong Haakon hadde stilt hardt mot hardt og truet med abdikasjon i 1913, da Venstre ville fjerne kongens grunnlovsfestede rettigheter. I februar 1920 ble Hans Majestet varslet om at Venstres stortingsgruppe ville gå til fornyet angrep på ordensvesenet. Statsminister Knudsen fikk til svar at kongen var rede til å fratre. "Stillingen var jo idet hele taget ikke misundelsesværdig, og jeg mente at det var heldigst selv at sige Pladsen op end at vente paa at blive smidt ud".