Bokelskere.no

Så snart han lukket boka, var han tvunget tilbake i den virkelige verden. Men det gikk opp for ham at han ikke sank ned i den samme fortvilelsen når han vendte tilbake fra romanens verden som etter et opphold i matematikkens rike. Hva kunne grunnen være? Det funderte han lenge på, og omsider kom han til en konklusjon. I romanens skoger ble det ikke gitt noen klare fasitsvar, selv når forholdet mellom ting ble gjort aldri så tydelig. Det var det som skilte litteraturen fra matematikken. Fortellingens oppgave var, grovt sagt, å ta problemet og gi det en annen form. Hvilken retning denne forvandlingen tok, og hvordan den artet seg, kunne innenfor litteraturens univers gi et vink om en mulig løsning. Og dette lille vinket var noe Tongo kunne ta med seg tilbake til virkeligheten. Det var omtrent som en papirlapp som det stod skrevet et uforståelig trylleformular på. Ofte manglet formularet indre konsekvens, og han hadde ingen direkte nytte av det. Men muligheten lå der, og en dag ville han kanskje være istand til å tolke det. Og det faktum at denne muligheten fantes, gjorde Tongo varm om hjerterøttene.

Amoame visste ikke. Det eneste hun visste, var at det ikke var mulig å velge seg et annet liv. Uansett hva som skjer, så er det dette livet jeg har fått tildelt og må leve. Det er ikke en vare du kan levere tilbake til butikken og be om å få bytte. Det får være så skeivt og skakt og rart det bare vil, det er nå engang denne gentransporten som er meg.

Jeg kan like det eller ikke, men jeg befinner meg i år 1Q84. Det året jeg hittil har vært kjent med, 1984, er ikke lenger noe sted å finne. Vi er i år 1Q84. Lufta er forandret, omgivelsene er forandret. Jeg er nødt til å tilpasse meg denne "spørsmålstegn-verdenen" jo før jo heller. Akkurat som dyr som utplasseres i en ny skog. Skal du klare deg og overleve, er du nødt til å lære deg det nye stedets regler så raskt som mulig, og følge dem.

Ting er sjelden det de gir seg ut for å være.

Hun la hendene mot kinnene som den skrikende mannen på brua i Munchs maleri.

Jeg er så lei av å være så full av hat, avsky og bitterhet. Jeg er lei av ikke å være elsket. Jeg har ikke en eneste venn. Jeg er helt alene. Det verste er at jeg ikke engang klarer å elske meg selv. Hvorfor klarer jeg ikke å elske meg selv? Fordi jeg ikke klarer å elske andre. Det er gjennom å elske andre og bli elsket av andre at man lærer å elske seg selv.

Hun hadde buskete øyebryn og briller med en kullsvart, bred innfatning som syntes designet ene og alene for å skremme vettet av folk.

Det er ikke jeg som er gal – det er verden

Det finnes faktisk lykkelige mennesker her i verden

Der det finnes lys, må det også finnes skygge, og der det finnes skygge, må det også finnes lys. Det finnes ingen skygge uten lys, og intet lys uten skygge. I en av bøkene sine beskriver Carl Gustav Jung det slik: 'Like mye som mennesket søker seg fremover, like mye søker skyggen mot det nedrige. Jo mer iherdig vi strever for å bli gode, fremragende og perfekte mennesker, desto sterkere blir skyggens dragning mot mørke, ondskap og destruksjon. Når mennesket forsøker å overgå seg selv i sin streben etter fullkommenhet, stiger skyggen ned i helvete og blir vår demon. For i naturens verden er det like skjendig å heve seg over seg selv som å prestere under evne.'