Bokelskere.no

Vel. Hvis han var taus, kunne jeg også være taus. Jeg kunne så menn trenge litt hvile i den understrykte dødsredde gyngestolen, før jeg kjørte dit hvor udyrets hule var - og der trakk forhuden vekk fra pistolmunningen og nøt den utløste avtrekkers orgasme.

Å, han var en belest herre, denne Mr. Taxovitsj.

Veien gikk nå gjennom et åpent landskap, og det falt meg inn - ikke som en protest, ikke symbolsk eller noe slik, men bare som en ny erfaring - at ettersom jeg hadde tilsidesatt alle menneskelighetens lover, kunne jeg like godt tilsidesette trafikkreglene også. Derfor krysset jeg over til venstre side av hovedveien for å kjenne hvordan det føltes, og det var en god følelse. Det ga en behagelig kjensle i mellomgulvet, med elementer av utspredt følesans, og alt ble forøket ved tanken på at intet kunne være nærmere opphevelsen av grunnleggende fysiske lover enn frivillig å kjøre på den gale siden av veien.

Lolita, mitt livs lys, mine lemmers flamme, min synd, min sjel. Lo-li-ta: tungespissen tripper tre trinn nedover ganen for til slutt på det tredje å tromme mot fortennene. Lo. Li. Ta.

Når jeg ser tilbake på ungdommens dager, er det som om de flyr bort fra meg i en hvirvel som bleke, identiske lapper, lik den morgensnøstormen av brukt toalettpapir som fyker til værs bak et jagende hurtigtog.