Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Å bli stor innebar å ikke si alt man visste, å ikke alltid gi etter for trangen til å fortelle hva man var oppfyllt av.
Menn med storslåtte drømmer. Menn med hunder. Unge menn som drikker for fort, eldre menn med øyne som øde øyer. De som skyter fra hofta. Soft-hearted killers. Menn i unntakstilstand. Menn med stil. Menn uten. Menn som verken vet hva de vil eller hvorfor. Og menn som vet nøyaktig.
... livet er ikke akkurat en perlerad av opphøyde øyeblikk, det bare fortoner seg sånn etterpå når man har spart på de beste bildene og slettet virkeligheten mellom dem.
Hjemme er der ens egen lukt ikke skiller seg fra de andres, det fins ikke noe sånt sted for meg
...det kom også an på hvordan man så det, og i det siste hadde jeg begynt å tro at nesten alt handler om det.
Jeg er alltid på vei et eller annet sted. Og jeg tar ikke av meg skoene for noen. Muligens på forespørsel, men definitivt ikke på kommando.
Jeg vet ikke om han var et istykkerelsket barn, men han må i alle fall ha fått for mye av alt annet. Ingenting er egentlig godt nok for ham, leiligheten er langt under hans verdighet. Akkurat nå er han for blakk til å leve det livet han syns han er verdt. Hadde han bare ikke kommet på kant med faren sin - det er risikoen med fine familier, man kan straffe seg ut av dem, påstår han. Uteblitt månedlig underholdsbidrag. Faren har slått hånden av ham.
I så mange år hadde han og faren levd side om side i en merkverdig taushet, språkets og følelsenes taushet, det var til og med noe stumt over kroppsspråket deres. Da Lukas var blitt for voksen til at Gábriel kunne slå ham, opphørte siste rest av kroppskontakt mellom dem.
Jeg fløt. Det var mitt første talent. Ingenting kunne trekke meg ned, barndommen min var lykkelig, og var den ikke det, så forsto jeg det ikke. Jeg svømte snart like godt utenfor mammas mage som jeg svømte inni den. Det tålte hun aldri helt. "Vi fødes alle ville", sa hun, "særlig du, Lo." Jeg ble ganske så tam senere, men det var en overfladisk forvandling.
Frykt er frykt, irrasjonell og utholdende. Intens, manipulerende. Opererer raskt. Fra det ene øyeblikket til det andre mister du balansen. Du har kontroll så lenge du har det, og så har du det ikke i det hele tatt, den glir ut av hendene på deg som et glatt såpestykke, og når du har mistet kontrollen, er frykten alt som gjenstår.