Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
"Inne i deres hoder er Gud absolutt. Han og Pétur er sannsynligvis de eneste Einar har respekt for i denne verden, av og til Jesus, men den respekten er ikke like ubetinget, en mann som vender det andre kinnet til ville ikke ha overlevd lenge mellom fjellene her."
Og slik er det stadig her i livet, de som ikke har styrke nok, må tørke opp skitten etter andre
"Det var en nabo som kom og slukket verdens lys. Gutten satt med beina strakt fremfor seg på gulvet, med søsteren sin hos seg, mens moren stod og stirret på noe langt, langt borte, hendene hang ned langs sidene, som døde, det er et helvete å ha armer, men ingen å omfavne."
[ ... ] det er så velsignet godt å ha en god venn i denne verden, da er du ikke like ubeskyttet, du kan snakke med noen og lytte, uten samtidig å måtte forsvare hjertet ditt.
Visse ord kan muligens forandre verden, de kan trøste oss og tørke våre tårer. Visse ord er geværkuler, andre fiolintoner. Visse av dem kan få isen rundt hjertet til å smelte og man kan til og med sende ordene ut som redningsmannskap, når dagene er harde og vi kanskje hverken er levende eller døde.
... det er bare ord, og de er faen så maktesløse bare man ikke bryr seg om dem, da farer de rett igjennom og har ingen virkning.
Havdypene er uskyldige når det gjelder alt ondt, der er det bare liv og død, men vi hadde nok vært nødt til å gjøre korsets tegn over fiskelinene, ikke bare én gang, men minst ti tusen ganger, dersom vi senket dem ned i dypet av menneskesjelen.
Hvor er øynene dine som gjorde meg vakker, hendene som kilte barna, røsten som holdt mørket borte fra dem?
Jeg vet ikke hvem jeg er, jeg vet ikke hvorfor jeg lever. Og jeg er ikke sikker på om jeg får tid til å finne det ut.
Da holder det ikke å skaffe seg et tau, ikke om det er et godt tau engang, det trengs mer for å leve, livet er en lang og komplisert affære, å leve er å spørre.