Bokelskere.no

Det er sunt for et menneske å stå alene i natten, da går det i ett med stillheten og kjenner en form for forsoning, som dog uten forvarsel kan snu om til sår ensomhet.

Det gikk et skjelv gjennom atmosfæren, som om noe stort hadde gått istykker, så hørtes lyden av noe som gikk i tusen knas idet solen styrtet og landet på jorden.

Måneskinnet kan gjøre oss forsvarsløse.
Det får oss til å minnes, sårene åpner seg og vi blør.

Sigurdur har medisin og bokutsalg i samme hus, bøkene dufter så av medisin at vi blir friske som fisker og fri for alle sykdommer bare ved å lukte på dem, så ikke kom her og si at det ikke er bra for helsa å lese bøker.

Man kan si litt av hvert om druknede mennesker, men de er i alle fall ikke ute etter fisk

Leppene beveger seg, han leser linjene om og om igjen, og for hver gang blir verden litt større inni ham, vider seg ut.

Han vil utrette noe i dette livet, lære språk, se verden, lese tusen bøker, han vil finne kjernen, hvor den nå enn er, han vil finne ut om det eksisterer en kjerne.....

Kapteinen får øye på gutten, som fremdeles holder seg i trappegelenderet, for vi må ofte holde oss fast i noe for ikke å bli borte eller stupe utfor, det kan være et gelender, men helst burde det vært en annen hånd.

Hjertet er en muskel som pumper blod, er bolig for smerten, ensomheten, gleden, den eneste muskelen som kan gjøre oss søvnløse. Bolig for uvissheten: om vi igjen våkner til live, om det regner i høyet, om fisken gir seg, om hun elsker meg, skal han ta den turen over heden for å si de ordene, uvissheten om Gud, om meningen med livet og ikke minst meningen med døden.

Han tier, nesten skrekkslagen, nesten sint på seg selv fordi han sånn uten å nøle hadde revet ut hjertet sitt og vist det frem til en ukjent kvinne, det ligger der i den utstrakte hånden som en blind, klynkende kattunge.