Bokelskere.no

Det forferdelige er at man ikke kan rykke fortiden opp med roten, men man kan glemme.

Det gikk ham som det går med drankeren. Det første glasset brenner i halsen, det annet går lettere ned, men det tredje og alle de andre glir ned av seg selv.

Hun leste meget, satte seg inn i den nye litteraturen og de mere vektige bøker som var på moten. Hun forskrev fra utlandet alle de bøker som ble rosende omtalt i utenlandske aviser og tidskrifter og leste dem med den interesse som ensomheten gir.

Det hender at dydige og moralske kvinner av og til blir trette av det ensformige og korrekte liv de fører og på frastand sympatiserer med en lovløs kjærlighet, ja rent ut kan bli misunnelige.

Gutten,Serjosja, så betenkt ut, mens han prøvende så inn i portnerens ansikt, som han kjente så godt, især heftet han seg ved haken som hang ned mellom bakkenbartene. Bare han visste hvordan den så ut, for det var ingen andre enn han som så den nedenfra.

Fyrstinne Tverski var kledd etter aller siste mote. Hatten så ut som den svevde et steds over hennes hode som en lampeskjerm over en lampe.

Vronski hadde ført en lykkelig tilværelse, for han hadde sine faste leveregler å gå efter og dem fulgte han i et og alt. Riktignok gjaldt de et begrenset område, men til gjengjeld var de uangripelige. Og Vronski var aldri i tvil om hva han skulle gjøre. De fastslo blandt annet at en snyter i spill måtte betales men ikke en skredder, man måtte aldri lyve undtagen for kvinner og aldri bedra noe menneske undtagen en ektemann. Aldri tilgi en fornærmelse, men å fornærme andre var tillatt. De kunne nok være både urimelige og mindre gode disse levereglene, men i hans krets var de uangripelige og når Vronski rettet seg efter dem, følte han at han kunne være rolig og bære hodet høit.

Mlle. Varjenka så ikke ut til å være over de første ungdomsår, men hun hørte til dem som likesom ikke har noen ungdom. Hun kunne like så godt være nitten som tredve. Hennes trekk måtte kalles vakre men de var skjemt av en sykelig blekhet. Hennes figur ville også ha vært vakker hvis hun ikke hadde vært så tørr og mager og hodet for stort. Menn syntes ikke om henne. Hun lignet en smukk blomst som hadde beholdt sine kronblad men allerede var vissen og duftløs.

Men allikevel visste hele byen om hans kjærlighetshistorie og gjettet mer eller mindre riktig om det forhold han stod i til fru Karenin. De fleste unge menn misunte ham nettopp det, som var det pinlige ved hans kjærlighetsforhold - Karenins høie stilling og den oppsikt Vronskis forhold av den grunn vakte. Og de unge fruer som alltid hadde misunt fru Karenin og ergret seg over hennes uangripelige gode rykte, gledet seg, gledet seg og ventet bare på omslaget i den offentlige stemning for å få anledning til å overøse henne med sin forakt. De hadde allerede sitt uhumske kasteskyts ferdig som de skulle denge over henne når den tid kom.

"Kvinnen, ser du, kan en aldri bli klok på, hvor meget man enn studerer henne, alltid dukker det opp noe helt nytt." "Da er det bedre ikke å studere henne så nøie." "Jo da, en eller annen matematiker har sagt at nydelsen ikke består i å oppdage sannheten, men å søke efter den."