Bokelskere.no

Du kom til skogen for å skyte, men skogen skjøt tilbake.

Jeg var børsa. Jeg var kulen, siktet, det et ord betyr når det står alene. Det er det hevn betyr, også når du skriver det ned

Jeg burde ha visst at mennesker av og til kommer så nær hverandre at de oppdager at de er fremmede.

Det er ensomt her oppe, ikke bare om høsten og vinteren, men hele tiden; været er grått og hardt, viddene ødslige og harde, og nordavinden,den blåser ubarmhjertig gjennom alt og rister av og til stavelsene ut av setningene.

Folk nedkjemper vinteren ved å lese hele kvelden, lar sidene hvirvle hundre ganger raskere enn dagen dreier, små tannhjul som driver et større tannhjul gjennom alle de månedene. Vinteren er femti bøker lang og nagler deg til stillheten som et insekt på en knappenål; ens egne setninger folder seg sammen til enkeltord, viseren på tolv utgjør tidens ene, samlede ånd. Hver blikk ender i snø. Hvert skritt synker nedover. Slik er tiden i Maine, selve den hvite tiden.

Alt fantes i bøkene, se så mange bøker, bøker nok til et helt liv, disse levende veggene som omgav meg.