Bokelskere.no

Før levde jeg mine dager som sau.
Hver dag samlet gjeterne alle på avdelingen til felles utmarsj i flokk
Og som gjeterhunder flest bjeffet de kvasst hvis noen nølte med å
gå ut døra.
Det hendte jeg brekte litt, lavt,
idet de drev meg gjennom gangene,
men ingen spurte noen gang om hvorfor
- når man først er gal, kan man da gjerne breke.

Før levde jeg mine dager som sau.
I samlet flokk drev de oss langsomt langs gangveiene på sykehuset,
en langsom uensartet saueflokk av individer ingen tenkte på å se.
For vi var blitt en flokk,
og hele flokken skulle ut og gå,
og hele flokken skulle lukkes inn igjen.

Før levde jeg mine dager som sau.
Gjeterne klippet manken min og stusset klørne
så jeg lettere skulle gli inn i floken.
Jeg tasset av gårde blant pent friserte esler, bjørner, ekorn og
krokodiller
Og lurte på hvorfor ingen ville se.

For jeg levde mine dager som sau
mens alt i meg lengtet etter å jage over savannene.
Og jeg lot meg drive fra kve til innhengning til fjøs
når de sa at det var det som var best for en sau.
Og jeg visste det var feil.
Og jeg visste det ikke ville vare evig.

For jeg levde mine dager som sau.
Men i morgen var jeg alltid en løve.

Arkene mine er ikke blanke. Firkanten er der ennå, men den ødelegger ikke. Den er en del av helheten som er mitt liv. Det tok litt tid, men vi fikk det til. Og jeg brukte alle fargene i fargeskrinet.

En realistisk plan trenger ikke håp, den kan hvile på sin realisme. Det er når alt ser helt umulig ut at man trenger håpet.

Men det at man ikke forstår noe, betyr jo ikke at det er uforståelig.

Jeg ønsket egentlig ikke å dø, men ante ikke hvordan jeg skulle makte å leve, så jeg prøvde å ta livet av meg.

Mennesker er mennesker i et eller annet system. Menneskene kan endre disse systemene, men systemene kan også endre menneskene. Og skal vi forstå enkeltmennesket, må vi se både på den enkelte, og på helheten. Vi vil nok aldri forstå alt da heller, men kanskje litt mer enn om vi holdt oss til diagnosene. For diagnoser kan bare beskrive. Skal vi forstå, må vi se på menneskene.

Det er mye man kan "vite", og alt behøver ikke være sant.

Det er ikke så lett å gjenkjenne godhet når verden har vært vond lenge.

Når du først har dratt skjegget av julenissen og sett at det er onkel Arne, er det vanskelig å tro på julenissen igjen. Så sykdommen er over.

At det er «lys i den andre enden av tunnelen» er blitt er forslitt klisjé, og jeg har mange ganger hørt om at selv om det ser mørkt ut nå, så er det lys der fremme. Men som bilfører forundrer det meg at jeg aldri hører noen snakke om blendingsfarene. For det er en kjent sak at tunnelåpninger kan være ulykkesbelastede områder, fordi man lett blir litt forvirret og blendet når man kommer fra mørke og ut i klart dagslys. Det betyr ikke at det ikke er lettere å kjøre i dagslys, for det er det, det betyr bare at overgangen kan være for stor.