Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
De beste blir dessverre plukka først.
Face your fear. Accept your war. It is what it is.
Å vente på døden er noe som er helt umenneskelig. Føle på kroppen at man bare blir verre og verre. Å vente på svar. Får man leve eller ikke leve? Mange bruker tiden sin på å bekymre seg over svaret på en eksamenskarakter, mens andre venter på svaret om man får leve eller dø. Verden er urettferdig. For dere som lever, og skal leve et langt og lykkelig liv, vil jeg at dere skal kunne bidra med noe til verden. Tenk på andre som ikke har det så veldig bra. Bidra. Det er utrolig viktig.
Har man ikke kjærlighet til livet sitt, har man ikke noe å leve for.
Mange mennesker vet ikke hvor godt de har det. Når vi er friske, og har det bra, bruker vi energien på å være misfornøyde. Jeg lurer på hvorfor. For når livet blir snudd på hodet, tenker vi bare på å overleve.
Hun smilte første gang bare én dag gammel, og det var ikke noe mageknip, hvis noen vil påstå det.
Jeg hadde laget en adventskaldender til Regine med hjertekort der jeg hadde skrevet mange fine ord til henne om hvor mye hun har betydd for oss. Jeg ville så gjerne at hun skulle høre alle 24 hjertene før hun døde. Da jeg begynte å lese hjerte nr. 8 sa hun sine siste ord til meg og det var;"slutt å mas".
Det er så trist at de vakreste blomstene blir plukket først, jeg er likevel utrolig stolt over å ha vært mammaen til en av dem.
Det er dessverre lett å tenke tanken "så leit, denne jenta kunne ha blitt noe stort." Husk da at Regine både var og ble noe stort, og at det hun uttrykte gjennom ord og bilder i langt større grad handler om livet enn om døden.
Min sti har bare en vei. Det fins ingen skilt. Ei heller et kart. Det går verken an å gå ta til venstre eller høyre. Det går ikke an å snu. Jeg kan bare gå rett frem, men veien er krokete. Foran meg er det verken lyst eller mørkt. Det er tåkete og ingen vet hva som befinner seg på den andre siden.