Bokelskere.no

" jeg er helt avhengig " , sa Ruby og puttet en lyserød lakrisbit i munnen og dyttet den på plass i kinnet."Totalt avhengig. Noen ganger kan jeg ikke bli fort nok ferdig med den jeg har i munnen , før jeg må få i meg den neste". Hun tygget iherdig en stund, og så svelget hun. " Du er vel enig i at livet er for kort til å vise måtehold.?"

Så ba han henne sette seg ved siden av ham på en nedfalt trestamme, glatt og hvit, og han lente seg frem for å hviske til henne. Han fortalte henne hemmeligheten som han og moren hadde holdt for seg selv i sytten år. Han ventet på et glimt av forståelse, den minste endring i utrykket som viste at hun hadde skjønt det han fortalte henne. Han så at bunnen falt ut av den verden som hadde vært hennes, og den personen hun hadde vært , ble borte der og da.

Eliza strøk ut alt hun hadde skrevet. Det var ikke bra nok. Og likevel, uansett hvor mye hun vrengte og vred på plottet, klarte hun ikke å få det til. For hvilken eventyrprinsesse hadde noen gang foretrukket kammerpiken fremfor prinsen?

Så lenge Cassandra hadde bodd hos bestemoren, hadde ikke huset fått et helt malingsstrøk. Nell pleide å si at hun ikke hørte til dem som brukte velfortjente penger på å gi naboene pen utsikt.

Helt siden Eliza hadde oppdaget eventyrboken i fru Swindells bruktbutikk og hadde fortapt seg i de falmede sidene, hadde hun forstått eventyrenes makt. Deres magiske evne til å lege det som var sårt i menneskene.