Bokelskere.no

Det er lettere med alt det andre mamma advarte meg mot, alle motorveier er farlige, alle sjøer kan man drukne i, ormer lar seg inndele i giftlige og ikke giftige, men menn ... det er rett og slett umulig å vite. Må leve med den usikkerheten. Så vidt jeg kan huske, advarte hun meg ikke fremmede menn eller ubeskyttet sex, som andre mødre. Bare mot kjærligheten.

Ensomheten er bare en selskapsløshet man må venne seg til, til den blir et selskap i seg selv.

Det var Rikard som lærte meg å sykle, Marina som lærte meg å banne, Lukas som lærte med å svømme og rulle sigaretter, Katja som lærte meg å kysse og spytte langt, farmor Idun som lærte meg å legge leppestift og knipse til My Funny Valentine. Mamma lærte meg ingenting. Ikke engang å passe meg for alt hun var redd for.

Det gikk dager og uker over tiden. Den stinne frukten ble stadig mer overmoden. Navlen, som først bare hadde vært en liten blek knopp, viklet seg ut til en rose av tynn hud og ble farget brun inn i hver minste fold. Bena, som hun ikke lenger kunne se, ble fylt med vann, og et elvedelta av årer forgrente seg, svulmende, sildrende ned langs innsiden av lårene.