Bokelskere.no

Fornuften fortalte Chip at Doug snart ville la ham gå og at han med tiden til og med kunne komme seg unna Forbrukets Mareritt og finnet et toalett i en restaurant hvor han kunne ta ut fileten og fult og helt gjenvinne sine kritiske åndsevner - at det ville komme et øyeblikk da han ikke lenger stod blant dyr italiensk iskrem med lunken fisk i buksen, og at dette fremtidige øyeblikket ville bli et øyeblikk av usedvanlig lettelse - men enda var han inne i et tidligere, mye mindre trivelig øyeblikk, og fra det utsiktpunktet virket en ny hjerne som nettopp det han trengte.

Som han hatet og elsket klangen i stemmen hennes, spretten i ganglaget og det avklarende i egenkjærligheten! Hun fikk være seg selv, men det fikk ikke han. Og han innså at han var ødelagt - at han ikke likte henne, men ville savne henne katastrofalt.

"What's life for?"

"I don't know."

"I don't either. But I don't think it's about winning."

The suspicion that everything was relative. That the "real" and "authentic" might not be simply doomed but fictive to begin with. That his feeling of righteousness,of uniquely championing the real, was just a feeling. (...)

And if the world refused to square with his version of reality then it was necessarily an uncaring world, a sour and sickening world, a penal colony, and he was doomed to be violently lonely in it.

Elective ignorance was a great survival skill, perhaps the greatest.

Gary wished that all further migration to the coasts could be banned and all midwesterners encouraged to revert to eating pasty foods and wearing dowdy clothes and playing board games, in order that a strategic national reserve of cluelessness might be maintained, a wilderness of taste which would enable people of privilege, like himself, to feel extremely civilized in perpetuity -

The clinical term, ANHEDONIA, had introduced itself to him in a nightstand book of Caroline's called Feeling GREAT! (AShley Tralpis, M.D., Ph.D.). He'd read the dictionnary entry for ANHEDONIA with a shiver of recognition, a kind of malignant yes, yes: " a psychological condition characterized by inability to experience pleasure in normally pleasurable acts." ANHEDONIA was more than a Warning Sign, it was an out-and-out symptom. A dry rot spreading from pleasure to pleasure, a fungus spoiling the delight in luxury and joy in leisure (...).

Den største forskjellen mellom Amerika og LItauen var, så vidt Chip kunne forstå, at i Amerika undertrykket de få rike de mange ikke så rike med midler som åndsforlatt og sjelsdrepende underholdning, uvesentligheter og farmasøytiske preparater, mens i Litauen undertrykket de mektige få de mange uten makt med trussel om vold.

Hva skulle man tro om Al Lambert? Man hadde de gammelmodige tingene han sa om seg selv, og den ungdommelige måten han så ut på. Enid hadde valgt å tro på de løftene utseendet gav. Livet ble så et spørsmål om å vente på at personligheten han skulle endres.

Mens hun ventet, strøk hun tyve skjorter i uken ...

Å, misantropi og surhet. Gary ønsket å glede seg over å være en mann med rikdom og fritid, men dette landet gjorde det slett ikke så enkelt. Alle rundt ham, millioner av nyslåtte amerikanske millionærer var opptatt av det samme jaget etter å føle seg enestående - ved å kjøpe det perfekt viktorianske, ved å gå på ski i jomfruelige løyper, ved å kjenne restaurantens chef personlig, ved å finne sandstrender uten foravtrykk. Det var ytterligere titalls millioner av unge amerikanere som ikke hadde penger, men som likevel jaget etter det Perfekt Kule. Mens den sørgelige sannheten var at ikke alle kunne være enestående, ikke alle kunne være ekstremt kule; for hvem ville da være igjen som ordinære? Hvem ville påta seg den utakknemlige oppgaven å være forholdsvis ukule?