Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Vi gikk tause og myste, det var ikke særlig oppmuntrende. Vi levde i en tidsinnstilt bombe. Vi levde i en kloakk. Vi dreit i vår egen mat. Vi gravde våre egne graver. Den jorda vi hadde arva og skulle være så sabla takknemlig for var bare en skitten tennisball, slått ut av spill i første sett. Det var nye bilder til mitt mørkerom, til mitt redselskabinett.
den natta lå jeg og tenkte på døden, lys våken, jeg lå langt bak øynene mine å stirra i et digert mørke, og at det gikk opp for meg, uten at jeg egentlig skjønte det, at jeg allerede var begynt å dø, det var en motbydelig og tanke, og jeg grein.
om jensenius, operasangeren: og jeg har lyst til å kalle han hvalen for hvalene synger også, de synger fordi de er ensomme og havet er så altfor stort for dem.
Jeg er en råtten pølse på hennes tallerken. Jeg er en råtten pølse på hennes tallerken. Og når á får kakao så er jeg bare snerken.
Og i natt har jeg lyst til å fly, eller falle, falle bakover, der ingen tar imot, i et svart hull inn i himmelen