Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 11 til 15 av 15 sitater

The first thing a student of magic learns is that there are books about magic and books of magic.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nå, man skal vel ikke engasjere en magiker og deretter beklage seg over at han ikke oppfører seg som andre folk

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Har De ikke hørt at hvis man vekker en magiker for tidlig, risikerer man å trekke drømmene fra hodet hans og ut i verden?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Childermass forsikret ham om av tidspunktet var gunstig, og Childermass kjente verden. Childermass visste hvilke leker barna lekte på gatehjørnene - leker som alle andre voksne forlengst har glemt. Childermass visste hva gamle mennesker tenker på når de sitter ved kaminen, selv om ingen har spurt dem om det på årevis. Childermass visste hva unge menn hører i trommehvirvlene og fløytetrillene som får dem til å forlate sine hjem og dra i krigen - og han visste at det som ventet dem, var et fingerbøl med heder og en tønne med lidelse. Childermass kunne se på en elegant sakfører på gaten og si hva han hadde i lommene på skjøtefrakken. Og alt det Childermass visste, fikk ham til å smile, og noe av det han visste, fikk ham til å le høyt, og ingenting av det ham visste, vakte så mye som et grann medlidenhet i ham.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Kan en magiker drepe et menneske med magi?" spurte Lord Wellington.
Strange rynket pannen. Han så ut til å mislike spørsmålet. "En magiker kan nok det," medga han, "men en gentleman ville aldri gjøre det."

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundBjørg RistvedtAnette SHarald KVanja SolemdalOleElin Katrine NilssenBenedicteHanneKaramasov11HegeTorIngvild SSigrid Blytt TøsdalKaren RamsvikJulie StensethHilde H HelsethAnne Beth Amdal VoldMorten BolstadMarianne MTheaJan-Olav SelforsHeidi BBKikkan HaugenRune U. FurbergSynnøve H HoelMaud Jeanette Nygren WollGeir SundetReidun SvensliHanne Kvernmo RyeSigrid NygaardGroVibekeLisbeth Kingsrud KvistenConnieHarald AndersenMarit HøvdeSverre HoemLene AndresenEgil Stangeland