Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Smerten man føler ved et tap er målestokken for håpet man har hatt.
... det burde jeg ha lært av all litteraturen jeg har slukt, men jeg lærte ikke noe av litteraturen, den var det nødvendige andre stedet, ferie fra det virkelige, lik hver gang, som ikke forandret seg uansett bok, som ikke hadde noen forbindelse med livet, og som jeg ikke ville skulle ha det, for da var jo ikke litteraturen det fredede stedet lenger, men relevant på en mer krevende måte.
Hva tiltrekkes vi av når vi tiltrekkes, hva binder vi oss til når vi binder oss?
Hadde det best dypt inne i de store kåpene, bak kravene, skjerfene i mørket. Mørket er tid. Mørket er langsomt. Stillheten hjemme, å dykke ned i den stillheten var som å dykke i havet. Det hendte jeg hørte en fjern larm fra verden.
En underlig reise. Det underlige glemmer vi ikke, det er fint. Det kan hentes fram, smakes om igjen, uansett hvor smertefullt er det kapital, bagasje, et repertoar.