Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Ikke forvent noe av løpingen, og den vil gi deg mer enn du kan forestille deg.
Det var tarahumaraenes virkelige hemmelighet: De hadde aldri glemt hvordan det føltes å elske å løpe. De husket at løping var menneskehetens første kunstart. Lenge før vi risset bilder inn i hulevegger eller slo rytmer på hule trær, perfeksjonerte vi kunsten å la pust og hjerne og muskler arbeide sammen i harmoni for å frakte oss over ulendt terreng. Og da forfedrene våre omsider lagde sine første hulemalerier, hva var det første motivet? Jo – det løpende mennesket.
Hele greia begynte med et enkelt spørsmål som ingen kunne svare på.
Ei gåte på seks ord førte meg til et fotografi av en veldig rask mann i et veldig kort skjørt, og derfra ble det bare enda rarere. Snart fikk jeg å gjøre med et drap, narko-geriljasoldater og en enarmet mann med et kremostbeger på hodet. Jeg møtte en vakker, blond skogforvalter som kastet klærne og fant frelse gjennom å løpe naken gjennom skogene i Idaho, og en ung surfebabe med musefletter som la på sprang rett mot den visse død i ørkenen. En talentfull ung løper skulle miste livet. To andre skulle så vidt komme unna med livet i behold.
Tjue år tidligere, i et lite kjellerlaboratorium, stirret en ung forsker inn i et lik og så sin egen skjebne stirre tilbake.