Bokelskere.no

• Det er just den rette opprørsånd å kreve lykken her i livet. (Pastor Manders til fru Alving.)

Osvald: Jeg har ikke bedt deg om livet, Og hva er det for et slags liv du har gitt meg? Jeg vil ikke ha det. Du skal ta det igjen!

PASTOR MANDERS: Hva var det De kalte det?
FRU ALVING: Gjengangeraktig. Da jeg hørte Regine og Osvald der inne, var det som jeg så gjengangere for meg. Men jeg tror nesten vi er gjengangere alle sammen, pastor Manders. Det er ikke bare det vi har arvet fra far og mor som går igjen i oss. Det er alle slags gamle avdøde meninger og alskens gammel avdød tro og slikt noe. Det er ikke levende i oss; men det sitter i allikevel, og vi kan ikke bli det kvitt. Bare jeg tar en avis og leser i, er det liksom jeg så gjengangere smyge imellem linjene. Der må leve gjengangere hele landet utover. Der må være så tykt av dem som sand, synes jeg. Og så er vi gudsjammerlig lysredde alle sammen.

Ja, dette med lov og orden! Jeg tror mangen gang det er det som volder alle ulykkene her i verden.

Ja, De tvang meg inn under det som De kalte plikt og skyldighet; da De lovpriste som rett og riktig hva hele mitt sinn opprørte seg imot noe vederstyggelig. Da var det jeg begynte å se Deres lærdomme efter i sømmene. Jeg ville bare pille ved en eneste knute; men da jeg hadde fått den løst, så raknet det opp alt sammen. Og så skjønte jeg at det var maskinsøm.

Osvald: Mor, gi mig solen.

Fru Alving: Gjengangeraktig. Da jeg hørte Regine og Osvald der inne, var det som jeg så gjengangere for meg. Men jeg tror nesten vi er gjengangere alle sammen, pastor Manders. Det er ikke bare det vi har arvet fra far og mor som går igjen i oss. Det er alle slags gamle avdøde meninger og alskens gammel avdød tro og slikt noe. Det er ikke levende i oss; men det sitter i oss allikevel, og vi kan ikke bli det kvitt. Bare jeg tar en avis og leser i, er det liksom jeg så gjengangere smyge imellem linjene. Det må leve gjengangere hele landet utover. Det må være så tykt av dem som sand, synes jeg. Og så er vi så gudsjammerlig lysredde alle sammen.

Da var det jeg begynte å se Deres lærdom i sømmene. Jeg ville bare pille ved en eneste knute; men da jeg hadde fått den løst, så raknet det opp alt sammen. Og så skjønte jeg at det var maskinsøm.

Fru Alving til Pastor Manders

Ja, samvittigheten - den kan være fæl, den, somme tider. - Engstrand.

Aha, - der har vi altså utbyttet av Deres lesning. Skjønne frukter i sannhet! Å, disse avskyelige, opprørske, fritenkerske skrifter! - Pastor Manders.