Bokelskere.no

Det er ikke vold som best overvinner hat - eller hevn som sikrest helbreder krenkelser.

Helen

Livet synes meg for kort til å tilbringes med å pleie fiendskap og registrere urett.

Helen

Og hvor hadde jeg denne ærgjerrigheten og denne skuffelsen fra?

Jeg kunne ikke for det, rastløsheten lå i min natur; iblant plaget den meg så det gjorde vondt. Det eneste som da hjalp, var å vandre frem og tilbake i korridoren i tredje etasje, trygg der i stillheten og ensomheten, og la mitt indre øye dvele ved de klare visjoner som åpnet seg for det – og sannelig var de mange og strålende – la hjertet mitt løftes i en ekstatisk bevegelse som fylte det med liv, selv når det svulmet av sorg – og best av alt, la mitt indre øre lytte til en fortelling som aldri tok slutt, en fortelling som fantasien skapte og stadig spant videre på, sydende av all den spenning, aktivitet, ildfullhet og følelse som jeg ønsket meg og ikke hadde i mitt virkelige liv.

Og så gjorde min forstand sitt første oppriktige forsøk på å fatte det den hadde fått innprentet om himmel og helvete, og for første gang rygget den uforstående tilbake, og for første gang kikket den bak seg, til sidene, og foran seg, og så bare bunnløst svelg – den sanset det ene punktet der den stod, nuet; resten var formløse skyer og tom avgrunn, og den grøsset ved tanken på å vakle og styrte ned i dette kaoset.

I both wished and feared to see Mr. Rochester on the day which followed this sleepless night. I wanted to hear his voice again, yet feared to meet his eyes.

A Christmas frost had come at midsummer; a white December storm had whirled over June; ice glazed the ripe apples, drifts crushed the blowing roses; on hayfield and cornfield lay a frozen shroud: lanes which last night blushed full of flowers, today were pathless with untrodden snow; and the woods, which twelve hours since waved leafy and fragrant as groves between the tropics, now spread, waste, wild and white as pine-forests in wintry Norway.

I care for myself. The more solitary, the more friendless, the more unsustained I am, the more I will respect myself

Of yourself you could come with soft flight and nestle against my heart, if you would: seized against your will, you will elude the grasp like an essence- you will vanish ere I inhale your fragrance.

It is in vain to say human beings ought to be satisfied with tranquillity: they must have action; and they will make if they cannot find it